Hvis Tromsø ikke lykkes med å utnytte de urbane fordelene sine, kan SSB fort få rett og da vil den fremtidige befolkningsvinneren i nord hete Bodø, skriver Jonas Stein. Foto: Lina Livsdatter

Dystre framskrivninger for Tromsø og Nord-Norge

Hvem hadde trodd for 20 år siden at polakker og litauere skulle være den største innvandrergruppen i Norge? Eller at Tromsø skulle bli fylt opp i januar og februar hvert år av turister som ville se på nordlys?

SSBs nye befolkningsframskrivinger for Norge mot 2040 er dyster lesning for Nord-Norge. I dag bor 9,2 prosent av den norske befolkningen i Nord-Norge. I følge SSBs befolkningsframskrivinger vil andelen bli redusert 8,4 prosent og 52 av 87 nordnorske kommuner vil oppleve befolkningsnedgang i 2040 sammenlignet med 2018.

For de som har analysert befolkningsutviklingen i Nord-Norge de siste 70 årene er dette ikke overraskende. Det som imidlertid er overraskende er at i motsetning til utviklingen siden andre verdenskrig, fremskriver SSB at den største befolkningsveksten i nord fremover ikke vil skje i Tromsø, men i Bodø. Sammenlignet med 2018 vil veksten i Bodø være på 8700 personer, mens kun på 6500 personer i Tromsø. For den nordnorske rivaliseringen vil dette være som om Bodø/Glimt skulle vinne hver 16.mai-kamp mot TIL i 22 år fremover.

For å forstå prognosene må man imidlertid forstå hva som ligger i SSBs modeller. I SSBs hovedalternativ ligger det at Norge kommer til å vokse med drøye 700 000 personer i 2040. Samtidig vil veksten i innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa utenfor EU være på drøye 300 000. I tillegg vil veksten i norskfødte med foreldre fra innvandrerforeldre fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa utenfor EU være på 150 000 personer. SSB framskriver at befolkningsøkningen fra Europa i stor grad vil stoppe opp og kun være på drøye 60 000.

Konsekvensen av dette vil være at de kommunene som har stor andel av ikke-vestlige innvandrere vil oppleve sterk befolkningsvekst. Derfor er Oslo den store «vinneren» i framskrivingen med rundt 150 000 i løpet av perioden. Kommuner som Tromsø og Bergen, som hovedsakelig har basert sin vekst på litt fødselsoverskudd og netto innflytting fra utlandet, og da spesielt Europa, vil da «tape» på en slik nasjonal utvikling.

Samtidig må slike framskrivninger selvsagt tas med en klype salt. Det er en grunn til at det er såpass stor debatt om modellbruk i SSB at forskeren Erling Holmøy ble rikskjendis ta han ble forsøkt omplassert i fjor høst. Det er stor faglig debatt om hvilke modeller som bør foretrekkes. Det er mye om fremtiden som disse modellene ikke vil fange opp. Politiske endringer i asyl- og innvandringspolitikken ligger for eksempel ikke inne i modellene. SSBs befolkningsframskrivingsmodeller som har fungert greit nasjonalt, har tidligere i liten grad plukket opp den lokale veksten i Tromsø. Derfor har Tromsø kommune ofte brukt Kompas (som er en annen modell basert på SSBs hovedtall) som historisk har truffet bedre på befolkningsveksten i Tromsø.

Dessuten er det mye om fremtiden vi ikke vet. Hvem hadde trodd for 20 år siden at polakker og litauere skulle være den største innvandrergruppen i Norge? Eller at Tromsø skulle bli fylt opp i januar og februar hvert år av turister som ville se på nordlys? Begge disse hendelsene har betydd enormt mye for de demografiske endringene i en by som Tromsø.                         

Den kanskje største svakheten i modellene til SSB er likevel at de undervurderer kraften som ligger i urbaniseringen. Den store megatrenden i verden er at folk flytter til byene. Når flere folk bor sammen kan man skape et betydelig større mangfold og bedre kvalitet i aktiviteter og tilbud. Barna kan velge mellom flere idretter enn fotball og langrenn. Det er flere kulturtilbud enn bare skolekorpset. Restauranttilbudet består av mer enn bare pizza, hamburger og løvbiff. Det er bredt utvalg av utdanningstilbud for både de som allerede bor der og ikke minst de som ønsker å få seg en utdanning.

Tromsø har mange gode og urbane kvaliteter. Kombinasjonen av urbanitet og natur er det som gjør Tromsø unik. Samtidig bør befolkningsframskrivingene få varsellampene til å blinke på rådhuset. Fremtidig vekst kan ikke tas for gitt. Det er avgjørende at det blir tatt investeringer som bidrar til et større mangfold av tilbud for både idrett, kultur og transport. Som med all annen god byplanlegging bør man ikke bare planlegge for de som allerede bor der, men for de som man vil skal bo der i fremtiden. Hvis Tromsø ikke lykkes med å utnytte de urbane fordelene sine, kan SSB fort få rett og da vil den fremtidige befolkningsvinneren i nord hete Bodø.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse