Eksempler på hvordan P-plassene for handikappede i Tromsø ser ut. Foto: Peter André Jensen

Elendig handikapp-parkering i Tromsø

For et år siden ble det startet en egen Facebook-gruppe som skulle “hylle alle vanvittige parkeringer, bilister som tar skråparkeringer til nye høyder og alle som viser total mangel på respekt for skilt”. Gruppen har pr dags dato nesten 800 medlemmer, og fikk bred omtale i blant annet Nordlys i høst. Grunnleggeren, Thomas Paulsen, uttalte til avisen at gruppa “er til ære for alle som ikke kan lese enkle skilt eller forstår handicapmerket”.

Handicap-parkering er et nødvendig hjelpemiddel for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne ha de samme mulighetene som alle andre til å leve fullverdige liv. Uten HC-parkering kan ikke mange mennesker med nedsatt funksjonsevne gjøre helt grunnleggende hverdagsoppgaver som å arbeide, handle eller studere. Dessverre ser vi som jobber med denne problematikken til daglig at handicap-plassene ikke blir respektert. Ikke bare av enkeltpersoner som “bare skal inn på butikken en snartur”, som det finnes tallrike eksempler på i Facebook-gruppen Elendig parkering, men også av aktører som åpenbart burde visst bedre.

Da Universitetet i Tromsø denne høsten fikk levert byggematerialer i forbindelse med en oppgradering som skjer på universitetsområdet valgte de å lagre det på HC-plassene, til tross for at det lå mange alternative lagringsplasser i umiddelbar nærhet, som for eksempel parkeringsplassene avsatt for de ansatte.

For Universitetet i Tromsø er dette ille. Ikke bare fordi UIT som undervisningsinstitusjon har en plikt til å legge til rette for at alle skal kunne studere der, men også fordi de nylig har vedtatt en egen handlingsplan for tilrettelegging og tilgjengelighet der de blant annet skal jobbe aktivt med “bevisstgjøring, synliggjøring og holdningsskapende” arbeid. Planen har åpenbart ikke blitt tatt i bruk ennå, for da Universitetet i Tromsø i samme tidsrom skulle plassere en container oppe ved administrasjonsbygget så valgte de, nær sagt selvfølgelig, å plassere den på HC-plassene ved bygget. Plassene avsatt for rektor og direktør, som var minst like aktuelle lagringssteder, ble skjermet.

Det at Universitetet i Tromsø bruker HC-plasser som lagringsdeponi for byggematerialer noen dager eller uker eller måneder er ikke verdens største sak. Det er selvsagt heller ikke verdens største sak at elektrogiganten Lefdal på Langnes velger å bruke HC-plassene utenfor butikken som lagringsplass for sine utleiehengere. Det er heller ikke verdens største sak at kommunene bruker HC-plasser landet rundt som snødeponi på vinteren. Og de mange feilparkeringene som vi kan se i Facebook-gruppen Elendig Parkering Tromsø er heller ikke hver seg store saker.

Men de holdningene som gjør at folk, universiteter, kommuner eller bedrifter tenker at det ikke er så nøye om de bruker en HC-plass noen minutter er de samme holdningene som er med på å bygge opp under de grunnene som gjør at mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke kommer seg inn på arbeidsmarkedet og i snitt har langt dårligere levekår enn befolkningen ellers.

Og summen av alle disse enkeltsakene viser at vi fortsatt har en lang vei å gå før vi har reell likestilling mellom funksjonsfriske og funksjonshemmede i dette landet. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse