Det er betenkelig hvis man får inntrykk av at kommentatorer i media jakter likerklikk heller enn å delta i en konstruktiv samfunnsdebatt, skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, her på besøk ved Garnisonen i Porsanger. Foto: Forsvarsdepartementet

En alvorlig laus kanon?

Jeg må nok skuffe de av journalistene i Nordlys som forventer at jeg i kraft av mitt verv som statsråd, blir konform, går over til dannet riksmål eller på andre måter forsøker å skjule min bakgrunn.

Nordlys ved kommentator Tone Angell Jensen gir i et innlegg den 30. desember 2017 utrykk for alvorlige bekymringer på mine vegne.

Kan mitt språkbruk og min tydelige nordnorske profil gjøre meg uegnet som medlem av regjeringen?

Da jeg ikke vil fornærme flatlusa, skal jeg unngå å bruke bilder fra dyreriket, men må få påpeke at i dette innlegget har Nordlys frekkhetens nådegave. Jeg forutsetter at kommentatoren har tilgang på den sitatsjekkede versjonen jeg sendte inn. Hvis hun baserer sin kritikk på den redigerte utgaven i Nordlys er hun verre stillet. Det er etter min mening på grensen til desinformasjon om Nordlys først redigerer et intervju slik at det blir så spisset som mulig, for deretter å slippe til en av sine egne kommentatorer med en harang av en kritikk basert på den redigerte teksten. 

Så er jeg faktisk litt usikker på om journalisten forstår nyansen mellom en folkevalgt og en forsvarsminister. Jeg sa i intervjuet at det var riktig at makta satt hos en folkevalgt, i den forståelsen at man forvalter velgernes makt. Her skriver journalisten forsvarsministeren. 

Når Angell Jensen forstår uttrykket sovevogner som velgerne i nord, misforstår hun. Det ble brukt som begrep om de to fylkestingene. Jeg brukte referansen for å beskrive statusen på denne prosessen i den offentlige debatten. 

Tone Angell Jensen beskylder meg for å nekte å svare på spørsmål om Andøya. Det er feil. Nordlys har redigert bort mitt svar på det spørsmålet. Jeg forutsetter også at journalisten følger opp med nye spørsmål om noe står udekket. Det skjedde ikke. 

Hvordan kan man, eventuelt kan man ikke si ting som statsråd. Jeg må nok skuffe de av journalistene i Nordlys som forventer at jeg i kraft av mitt verv som statsråd, blir konform, går over til dannet riksmål eller på andre måter forsøker å skjule min bakgrunn.

Kommunikasjon er et fag og kan til tider være vanskelig. Det opplever jeg hver dag. Noe som kan være utfordrende er hvis man overvurderer leseferdighetene til journalister. Jeg har ikke kalt noen for horete hannrein. Jeg har sagt at noen har markeringsbehov som horete hannrein. Jeg er sikker på at også redaksjonen i Nordlys ser forskjellen. Særlig om dere legger litt flid i lesingen. 

Hva kunne intervjuet egentlig handlet om? Jeg mener det er et problem når kommentatorer vrir, splitter eller pynter på sannheten for å spisse egen kommentar eller egen posisjon. Det er betenkelig hvis man får inntrykk av at kommentatorer i media jakter likerklikk heller enn å delta i en konstruktiv samfunnsdebatt. Jeg kunne selvsagt ha brukt andre eksempler enn PCI-saken på UNN eller sykehusdebatten i Alta. PCI-saken valgte jeg fordi jeg har fulgt den med interesse. Spør Nordlys seg hvem som er interessentene bak kampanjen? Her, Tone, gjør du deg skyldig i en kardinalfeil. Du beskylder meg for å være personlig våpendrager for Marianne Telle - og at jeg forsøkte å skjule relasjonen. Nei, eksemplet ble brukt for å få dere til å stille det viktige spørsmål. Hva er relasjonen her? Det tok et døgn! Så er du så frekk at du påstår det er mitt ansvar å fortelle om relasjonene? Det er media sitt ansvar å stille de kritiske spørsmålene. 

Jeg kunne ha brukt andre eksempler. Skjalg Fjellheim presterte for ca. et år siden en lang kommentar der han beskyldte Erna Solberg for å lede en samefiendtlig regjering. Begrunnelsen var at Per Willy Amundsen ble justisminister, og han hadde uttalt seg svært samefiendtlig. At jeg som er medlem av samemanntallet ble medlem av den samme regjeringen samtidig, ble ikke en del av kommentaren. Da jeg spurte Skjalg om hvorfor, var svaret at det kunne han selvfølgelig ha tatt med, men han gjorde det ikke. Nordlys mener vel det var av hensyn til folkeopplysningen dette poenget ble utelatt. Jeg mener det var kommentatorens markeringsbehov som gjorde seg gjeldende. 

Det er en utfordrende kommunikasjonshverdag både for politikere og journalister. Jeg har gjort meg den erfaring at det er mye å tjene på å lese nøye. Men det er nå jeg, da.

PS. Jeg beskylder ikke noen i Nordlys for å ha flatlus!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse