STRID: Fra onsdagens pressekonferanse ved Universitetssykehuset Nord-Norge, der ledere ved UNN gikk hardt ut mot Helse Nords håndtering av PCI-saken.

En alvorlig tillitskrise

Den dype tillitskrisen mellom Helse Nords administrasjon og ledende fagmiljøer ved UNN, blir stadig mer alvorlig.

Dersom Bodø får sitt PCI-senter, er det nå klart at det blir til en høy pris. Ikke bare økonomisk, men også med hensyn til det som kan bli uopprettelig skade på forholdet mellom Helse Nords administrasjon i Bodø og Universitetssykehuset Nord-Norge.

Styret i det nordnorske helseforetaket skal i desember behandle PCI-saken for femte gang. Det skjer i en amper atmosfære, forgiftet av mistro og mangel på tillit.

Det forsterkes av at hele 18 ledere ved det hjertemedisinske miljøet på UNN nok en gang inviterte til pressekonferanse for å, i full offentlighet, uttrykke dyp mistillit til den faglige ledelsen i Helse Nord.

En analysegruppe har denne uken konkludert med at et dagtilbud innen PCI ved Nordlandssykehuset ikke er faglig forsvarlig.

Dermed ser premisset over natten ut til å være endret til et døgntilbud i Bodø, og til en langt høyere pris enn det som opprinnelig lå til grunn, og uten at det er utredet.

Protestene fra UNN handler ikke bare om at deres faglige råd blir fullstendig overkjørt. Ingen vet i dag konsekvensene av en todeling og oppsplitting av det som er blant de viktigste regionfunksjonene ved sykehuset.

Dernest er økonomi et argument. UNN mister ressurser i form av pasientinntekter som overføres til Nordlandssykehuset.  Inntektstapet ved universitetsklinikken i Tromsø er beregnet til 30 millioner kroner i året.

Det kommer i tillegg til de de økte kostnadene på flere titalls millioner kroner, hvert eneste år, ved å bygge opp et fullverdig PCI-tilbud i Bodø, blant annet gjennom ansettelse av en lang rekke spesialister. Hvor disse skal komme fra, virker uklart.

I en situasjon der Helse Nord sliter med å finansiere tilbud for mange lidelser og sykdommer, er det uforståelig at store ressurser skal brukes uten en dokumentert helseeffekt.

En såkalt «opplevd følelse av trygghet» har frem til nå ikke vært en del av samfunnsoppdraget for Helse Nord. Ved å legge dette til grunn, har foretaket åpnet en sluse det blir umulig å stenge i fremtiden. Hvordan skal man nå si nei til andre krav som ikke er basert på faglige vurderinger, men en opplevelse av utrygghet?

Fra Bodø og Nordland har det, som vanlig, gått regionbygging i saken. Det handler om å posisjonere Nordlandssykehuset, muligens med håp om en fremtidig status som universitetssykehus.

For Helse Nord er situasjonen alvorlig. Kommunikasjonen med det hjertemedisinske miljøet i Tromsø har brutt helt sammen. Og foretaket ser ut til å mangle en strategi for å komme ut av uføret.

Uansett utfall er det klart at saken blir et nederlag for direktør Lars Vorland. Det er naturlig at det nå blir stilt spørsmål ved hvorfor en ruvende strateg i nordnorsk helsevesen, har stilt seg last og brast bak en sak som ikke har helsegevinst, virker dypt splittende og blir en verkebyll i mange år fremover.  

Hans klare holdning har i en årrekke vært å hegne om universitetssykehusets muligheter til å utøve sin rolle. Det som nå skjer, peker i retning av økonomisk og faglig degradering av UNN. Det skaper et klima som kan vise seg å bli et dramatisk tidsskille for Helse Nord.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer