For folk utenfra kan det være krevende å ta inn over seg hvor grunnleggende annerledes de norsk-russiske relasjonene er i Kirkenes, sammenliknet med et politisk forhold mellom to land som har tatt turen ned i fryseboksen.

De mange og sterke fiendebildene av Russland i norske medier, møter ingen forståelse helt nordøst i Norge. Her fungerer for eksempel det norsk-russiske fiskerisamarbeidet fortsatt godt, slik at fiskere på begge sider av grensen kan høste av de store rikdommene i Barentshavet.

Under årets Kirkeneskonferanse legges det vekt på at regional handel og samkvem med Russland stort sett fungerer som før. De daglige grensepasseringene går sin vante gang, til sammen nærmere en halv million personer i året, i et klima der det er bred enighet om at det politiske forholdet mellom Norge og Russland nærmer seg nullpunktet.

Det har nå gått nesten tre år uten politiske kontakter på høyt nivå, skriver NRKs Moskva-korrespondent Morten Jentoft.

Nylig har PST hevdet at russiske interesser står bak digitale angrep mot UD, Forsvaret og Arbeiderpartiet, i tillegg til PST selv. Norske toppolitikere blir nektet visum til Russland.

Og i oljenæringen spør mange hvordan russerne vil forholde seg til et eventuelt stort norsk olje eller gassfunn i områdene som dannet grunnlag for delelinjeavtalen i Barentshavet.

Blikket man ser Russland med, er åpenbart avhengig av ståsted. Der man i Oslo ser en aggressiv stormakt som bryter folkeretten med sin opptreden i Ukraina, noe Norge ikke må vise unnfallenhet mot, ser finnmarkingene noe annet. De ser også en nabo det går an å snakke fornuft med.

Den historiske forklaringen på dette er at det  norsk-russiske næringslivet har vært grenseoverskridende i århundrer. I tillegg er den sovjetrussiske frigjøringen av Øst-Finnmark i 1944, fortsatt en sterk del av de mentale kartene for lokalbefolkningen.

Når den 196 kilometer lange norsk-russiske grensen har blitt en så tydelig arena for dialog, skyldes det ikke minst all energien som er lagt ned i folk til folk-samarbeidet de siste drøye 25 årene siden Sovjetunionens sammenbrudd.

For næringslivet i Sør-Varanger har Russland derfor blitt en hovedreferanse. I det sivile samfunn finnes det mange spor i hverdagsliv innenfor idrett og kultur. Nesten 40.000 mennesker på hver side av grensen er involvert i disse møtepunktene. I nord peker altså forholdet mellom de to landene i en helt annen retning enn mistenksomheten som preger de politiske forbindelsene.

Senest onsdag ble det underskrevet en ny og utvidet avtale om samarbeid mellom Sør-Varanger og Murmansk Oblast. Ordfører Rune Rafaelsen, som over lang tid har vært en ivrig talsmann for mer dialog, arbeider også for et utstrakt industrisamarbeid østover. Og det jobbes nå med å få Hurtigruten til å forlenge sin rute med en etappe fra Kirkenes til Murmansk.

Det er ingen tvil om at mange i Øst-Finnmark stiller spørsmål ved det som oppfattes som en passiv norsk Russlandspolitikk. Her er det en utbredt oppfatning at det var uklokt å Norge å stille seg uforbeholdent bak Vestens sanksjoner mot Russland.

Det nye grensegjerdet ved Storskog er det få som forstår noe av. Det blir sett på et politisk gjerde, beregnet på den norske opnionen, et tiltak fra den norske regjeringen som bare bidrar til å øke avstanden til Russland på en helt unødvendig måte.

Forfatteren Kjartan Fløgstad har sagt at det er mye lengre fra Oslo til Kirkenes enn fra Kirkenes til Oslo. Og slik er det fortsatt. For uten å være selvhevdende, har folket i Kirkenes lang erfaring med å befinne seg midt i Norges geopolitiske sentrum.

Derfor har de også mye å lære Norge, ikke minst når det gjelder å ha et velfungerende forhold til Russland.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Nasjonalstaten Norge har akseptert at der bor samer innenfor landets grenser. Denne erkjennelsen har fått dyptgripende konsekvenser; nasjonalt ved at et samisk folkevalgt organ er opprettet og grunnloven endret og internasjonalt ved at Norge har sluttet seg til ulike folkerettslige konvensjoner.

1
68

Går man noen få år bakover i tid, var det få eller ingen som tvilte på at samene var et urfolk i Norge. De kom først til Nordkalotten. De var blitt fratatt både land og rettigheter. Sameland var okkupert og kolonialisert av sørnorske inntrengere.

2
16