Bønå har bestemt seg for å ikke dyrke offerrollen

Vadsøs ordfører Hans Jacob Bønå er - med sitt budskap om nordnorsk fellesskap - kanskje den politikeren som har imponert aller mest gjennom prosessen med regionreform.

En omfavnelse fra Tromsø kan kanskje være noe i nærheten av et rent dødskyss. Men det får våge seg.

Høyre-ordføreren i Vadsø har fått brottsjøer fra alle kanter. Han må ha følt det som å selge sand i Sahara. Men han har stått fjellstøtt i stormen, og pekt på muligheter for Finnmark der andre har hisset opp stemningen, og dundret på med overdrivelser og elendighetsbeskrivelser.

Hans Jacob Bønå har bestemt seg for å ikke dyrke offerrollen. I stedet har han vist en djerv og offensiv vilje. Ordføreren vil noe med byen sin, og han vil åpenbart også noe med den nye regionen Finnmark nå blir en del av.

Det er selvsagt ingen grunn til å overdrive fylkeskommunenes rolle i dag. Det er lite penger og mye maktesløshet i de fylkeskommunale korridorene. Derfor har det heller ikke manglet på treffende parodier av fylkeskommunene. Papirmøller og byråkrati, et supperåd uten særlig innflytelse.

Dette bildet kan nå endre seg, men ikke over natten. Den store langsiktige gevinsten med de nye regionene kan bli at viktige beslutninger flyttes ut i landet, nærmere folket, og at maktforholdene mellom Oslo og ulike landsdeler utjevnes. Vi får en mer effektiv drift av Norge.

Dersom dette skal lykkes, må regionene fylles med mer slagkraftig innhold enn i dag. For Troms og Finnmark burde alt ligge til rette for å påta seg nasjonale oppgaver knyttet til Arktis og nordområdene.

Fordi Bønå har skjønt dette, kan han vise seg å bli blant de viktigste ordførerne i Vadsøs historie. Allerede på forsommeren kunne han notere en stor seier. Da besluttet regjeringen at det statlige fylkesmannsembedet for Troms og Finnmark skulle lokaliseres til byen.

Dersom kortene nå spilles riktig, er sjansene også store for at den administrative ledelsen for de sammenslåtte fylkeskommunene, blir lagt til Vadsø.

Bønå er en ordfører som ikke graver seg ned i fortid og dommedagsprofetier.

Han har stått frem som både en ledende talsmann for egen by, men også en dyktig regionalpolitiker; med et budskap til egen regjering om at den store regionen i nord må tilføres reell makt.

Bønås absolutt rake motsetning er Finnmark Arbeiderparti. Den falne storheten er et deprimerende skue. Det tidligere så mektige styringspartiet har redusert seg selv til en ren protestbevegelse. Der Bønå og andre jobber med å bygge tillit, er det viktigste for Ap å dyrke fiendebildet av Tromsø.

Det virker som om Finnmark Ap ønsker at Finnmark skal få minst mulig ut av reformen. For selv etter stortingsvalget nekter Ap å ta realitetene inn over seg. Det jobbes nå frenetisk med å Arbeiderpartiet til å fremme et dok-8 forslag som opphever tvangssammenslåinga av Finnmark og Troms.

Det er det lite håp om å få til. Regionreformen var KrF sin «baby» i forrige stortingsperiode, nettopp for å sikre et tredje folkevalgt forvaltningsnivå.

Mens andre jobber for å få flere arbeidsplasser og mer makt til Finnmark, har ikke Ap noe ønske om å bidra konstruktivt i prosessen som pågår.

Det er underlig at ingen i partiet ringer med alarmklokkene. Jeg skulle for eksempel likt å vite hva en strateg som Rune Rafaelsen tenker om det som nå skjer. Det kan umulig være i Finnmarks interesse å spille kortene sine så dårlig? 

Og helt ærlig – hvis Finnmark Ap skulle lykkes i sine forsøk på å torpedere regionen: Er det virkelig noen som forestiller seg at regjeringen vil overføre statlige oppgaver til et fylke som har satt seg så grundig på bakbeina?

Det mest sannsynlige er da at Finnmark blir den største taperen i hele Norge.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

I en leder skriver Nordlys at stortingsflertallet i juni fikk vedtatt en produksjonsavgift på oppdrettsfisk. Det kan se ut som om avisa har leid inn SVs Torgeir Knag Fylkesnes til å være lederskribent.

0
46