Programleder Anne Rimmen, Lars Monsen og Dag Kjelsaas i Breivika på Rebbenesøy. En av strandperlene som lørdag fikk vise seg fra sin beste side på NRK. Foto: NRK

En dråpe i havet

Havbruk er trolig bare er en dråpe i et hav av trusler for alle som skal høste av havet og fjordene i Troms.

Body bilder: 
Strandrydding i Rekvika. Foto: Ren Kyst
Det var turistreklame verdt millioner. Men det ser ikke alltid slik ut her.

De siste ukene har en av de vakreste perlene Tromsø kan by på fått stor oppmerksomhet. Det var ikke nordlyset over oss, hvalene i Kaldfjorden - og i hvert fall ikke skiføret. Det er kommunens 1000 kilometer med fjære, strand og svaberg. Siden vikingtida har dette vært Tromsø sentrum. De fleste levde av fiske og raskeste vei til naboen var sjøveien. De dro på handletur til Brox på Tussøya, og giftet seg og ble begravet på Gåsvær. Så flyttet folk flest inn til Tromsøya. I den grad vi tenker over at vi er omringet av hav, handler det mest om saktegående trafikk til fastlandet og Kvaløya. 

Men nå er det opprør på kysten. Fredag avviste fylkestinget et innbyggerinitiativ som ville frede Ullsfjorden for oppdrett. 1600 personer og et syttitalls fiskere fra Karlsøy og Lyngen har engasjert seg mot tildelingen av to oppdrettslokaliteter. De frykter utslipp fra havbruk skader rekebestand og gyteplasser for kysttorsk. De har all rett til å være bekymret for levebrødet. Bestandene av kysttorsk har gått ned i flere år, og fisken som en gang var grunnlaget for at folk vandret nordover og vestover for å finne et levebrød på gullkysten er i dag regnet som truet. Nylig besøkte jeg Nord-Lenangen. For få år siden var her 30-40 båter i rekefiske, mottak og fabrikk. Nå er det stille på kaia. Rekefangstene har kollapset. De som forvaltet verdiene klokt har strukturert opp, og det er nå hjemmehavn for en flåte av havgående fartøy og noen av Lyngens største skattebetalere. Men det gir få arbeidsplasser på land. Bare fabrikken på Lenangsøyra er igjen, men de sliter med lave leveranser.  

Dagen etter fikk vi vist frem godsida. Lørdag, i beste sendetid, vandret Lars Monsen inn til Breivika på Rebbenesøy etter en turne fra Vannøya via Nordkvaløya. Været viste seg fra sin beste side. Monsen rodde, padlet og seilte innom en perlerad kritthvite sandstrender og sparte ikke på adjektivene. Det var turistreklame verdt millioner. Men det ser ikke alltid slik ut her. Før Monsen og produksjonsselskapet inntok yttersida på forsommeren 2015 vrimlet strendene av frivillige, skoleelever og kystvakta. De plukket opp tonnevis av plast, tauverk og gamle garn og etterlot seg de striglede strendene vi så på tv. Vi kan takke prosjektet Ren Kyst og miljørådgiver Bo Eide i Tromsø kommune for at vi klarer å vise oss fra en noenlunde presentabel side. Gjennom fire år har de klart å få støtte til å hente tonn på tonn av søppel fra utilgjengelige strender i Balsfjord, Tromsø og Karlsøy. Det koster. Årlig budsjett bare for Sørfugløya, en ugjestmild klippe de aller fleste bare kjenner fra Audun Rikardsens nordlysbilder, er 50.000 kroner. 

Etter høststormene var de griset til igjen. Og slik kan vi holde på inn i evigheten. Det tar 450 år å bryte ned en plastflaske. Når den brytes ned, blir den mikroplast. Mikroplast ender opp i plankton, og flytter seg opp gjennom næringskjeden før den ender på middagsbordet vårt - hvis den ikke har tatt livet av middagen før den tid. Og bare en brøkdel av søppelet i havet ender opp på strendene. Vi aner ikke hvor mye skrot som ligger der ute i horisonten, under havoverflaten. Derimot er det godt dokumentert hvordan det sakte kveler livet i havet 

Og store deler av det havner hos oss, og våre 1000 kilometer kystlinje. Golfstrømmen er hovedpulsåren som gir liv til kysten av Nord-Norge, uten den hadde vi vært et isøde. Nå kommer mer enn varmt vann opp fra Karibien. På sin vei samler den opp ny og gammel moro som er dumpet i havet. Det er ikke bare skrot vi ser med det blotte øye. Det er kloakk, kjemikalier og ikke minst 150 millioner kubikkmeter produsert vann fra norsk oljeproduksjon. Samtidig øker havtemperaturen raskt i våre strøk. Det er i dag 7,8 grader i vannet utenfor Tromsø. Gjennomsnittet for 19 desember de siste årene er 6,4 grader. Det betyr store omveltninger i havet. Blant annet manetoppblomstringer, og større problemer med lakselus. Det angår både fiskere og havbruksnæringa i høyeste grad. 

Jeg skal ikke mene noe om hvor oppdrettslokalitetene skal ligge. Det er åpenbart at havbruksnæringa har store miljøutfordringer, og fiskerne tar en viktig kamp når de nå vil gå rettens vei for avklare sine rettigheter til fiskeplasser brukt i generasjoner. Men det er sannsynlig at havbruk bare er en dråpe i et hav av trusler for alle som skal høste av havet og fjordene i Troms. Og det må vi ta med oss når engasjementet er der. Og så skal vi være stolt over hva vi kunne vise frem til Lars Monsen og TV-seerne. Og ikke minst over storreingjøringen i forkant. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse