Jeg reagerer når Langemyr gjengir påstander om at folket blir ført bak lyset av et russofobisk pressekorps, uten på noen måte å problematisere.

Hedda Bryn Langemyr fra Norges fredsråd retter 2. mars en bredside mot regjeringens russlandspolitikk i Nordlys. Jeg ønsker en åpen debatt om norsk sikkerhetspolitikk velkommen, men da må vi debattere fakta og ikke en feilaktig fremstilling.

Det finnes for det første ingen «rullerende base» av amerikanske styrker i Trøndelag, slik Langemyr hevder. De om lag 300 soldatene fra US Marines er her på rotasjonsbasis for å øve og trene, slik tusenvis av allierte soldater fra ulike land gjør hvert år. Det er i tråd med norsk basepolitikk, som innebærer at det ikke vil bli åpnet baser for fremmede lands stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep. Vårt forsvarskonsept er basert på forsterkning av Norge ved behov. Sammen med forhåndslagring av materiell er alliert øving og trening i Norge derfor en forutsetning for dette konseptet.

NATOs missilforsvar er et defensivt system, og det er ikke rettet mot Russland. Regjeringen har heller ikke besluttet noe norsk bidrag til missilforsvaret, slik Langemyr antyder. Norsk holdning har for øvrig ligget fast siden NATO besluttet å opprette missilforsvarssystemet i 2010.

Norges sikkerhetspolitikk har helt siden 1949 bygget på både avskrekking og beroligelse. Det vil den fortsette å gjøre. Både basepolitikken og atompolitikken - at vi ikke skal ha atomvåpen på norsk jord i fredstid - ligger fast. Det er ingen grunn til å skape tvil om disse sikkerhetspolitiske grunntesene.

Norge fører en fast og forutsigbar sikkerhetspolitisk linje overfor Russland, samtidig som vi søker samarbeid basert på felles interesse. Det vil vi fortsette med. Et velfungerende nabosamarbeid med Russland er viktig for oss. Dagens sikkerhetspolitiske bilde i Europa preges imidlertid fortsatt av Russlands brudd på grunnleggende folkerett i Ukraina. Ingen norsk regjering kunne latt være å reagere. Og vi reagerte sammen med våre allierte og andre likesinnede. Men også i en krevende periode har vi lyktes med å opprettholde dialog og konstruktivt samarbeid, spesielt i nord.

Jeg reagerer når Langemyr gjengir påstander om at folket blir ført bak lyset av et russofobisk pressekorps, uten på noen måte å problematisere. La det være helt klart: Norge har en fri og uavhengig presse. Noen medier kritiserer Russland. Andre kritiserer norsk russlandspolitikk. Mange medier kritiserer i alle retninger. En slik presse tjener oss vel.

Jeg stusser for øvrig over Langemyrs beskrivelse av Nord-Norge som landsdelen som deler grense og interesser med Russland. Grensen mot Russland i nord er Norges grense. Og de helt reelle felles interessene med Russland i nord er norske interesser. Noen ganger møter vi dilemmaer og vanskelige avveininger. Da er det viktig at vi forvalter de nasjonale interesser i tråd med lange linjer i vår russlandspolitikk.

Jeg mener regjeringen forvalter forholdet til Russland på en god måte. Våre sikkerhetspolitiske interesser må alltid ligge til grunn. Vi er tydelige overfor Russland når det er nødvendig, men samtidig åpne for samarbeid og dialog der det er mulig. Dette er de lange linjer, som har tjent oss vel. Russland vil forbli vår nabo, og vi ønsker et pragmatisk og godt naboskap. Det er Regjeringens politikk.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Nasjonalstaten Norge har akseptert at der bor samer innenfor landets grenser. Denne erkjennelsen har fått dyptgripende konsekvenser; nasjonalt ved at et samisk folkevalgt organ er opprettet og grunnloven endret og internasjonalt ved at Norge har sluttet seg til ulike folkerettslige konvensjoner.

1
72

Går man noen få år bakover i tid, var det få eller ingen som tvilte på at samene var et urfolk i Norge. De kom først til Nordkalotten. De var blitt fratatt både land og rettigheter. Sameland var okkupert og kolonialisert av sørnorske inntrengere.

2
16