Bildet viser en patrulje fra "Sørøya-styrken" i Finnmark - en typisk avdeling hvor det knapt kan sies å ha vært noe medaljedryss. Styrken besto av sivile frivillige helt ned i 15-årsalderen. Foto: NTB / Scanpix

En hyllest til nordnorske besteforeldre

Jeg mener Kongen, statsministeren, forsvarsministeren og forsvarssjefen 8. mai 2017 skal reise til ulike steder i Nord-Norge.

Det er viktig at forsvarsmakten og Norges fremste politikere forstår den følelsen som store deler av Nord-Norge sitter med: At våre besteforeldres krigsinnsats ikke verdsettes.

Mange av krigens sår er leget, men selv etter 72 år anes betydelige arr.

I min tid som statssekretær i Forsvarsdepartementet opplevde jeg regelmessig å bli kontaktet av mennesker i Nord-Norge som uttrykte denne følelsen: At den nordlige krigsinnsatsen hverken er verdsatt av statsmakten, eller fullt ut doumentert som landets historie.

Hvorfor snakker de bare om gutta på skauen? Hvorfor dyrkes innsatsen fra motstandsfolk i hovedstaden som heltegjerninger, mens mange av våre egne helter knapt nevnes? Og hva er grunnen til at så få som har fått medaljer for sine ofre og handlinger nord i landet?

Derfor ba vi noen av landets historikere gå gjennom 2. verdenskrig og den påfølgende medaljetildeling for innsatsen utført av norske kvinner og menn i årene 1940-1945.

Etter fire års arbeid kom historikerne nylig med sine konklusjoner. De var nok annerledes enn det mange håpet og trodde da arbeidet ble igangsatt. Kort sagt har deres arbeid endt opp med at ikke en eneste medalje utdeles.

Konklusjonene fra forskerne er nå akseptert av Forsvarsministeren. Men de er ikke akseptert i Nord-Norge. Jeg opplever sterke følelser, på grensen til et raseri i mange deler av landsdelen.

I en oppildnet debatt mener jeg vi i Nord-Norge har en plikt til å lese forskernes arbeid. Etter å ha lest rapporten har i jeg akseptert følgende:

1. I 1940 fantes det ikke et ordensvesen med militære dekorasjoner for heltedåd i det norske forsvar. Det var noe fjernt, ja noe nærmest aristokratisk fransk over tanken på å pynte opp offiserer fra borgerskapet med medaljer og bånd, i en tid da forsvarsmakten over flere år desverre var blitt systematisk nedprioritert

2.  Da dekorasjonene innstiftes fra 1941 og utover krigen var tidens ånd og europeiske tradisjon å primært dele ut medaljer til offiserer som ledet avdelingene i kamp, ikke de menige som utkjempet slagene.

3. Siden statutter for medaljetildeling ikke fantes i 1940 og inn i krigens første år, eksisterte ikke rapporteringssystemer. I kaoset omkring felttoget i 1940 fantes det ikke engang personellister. Avdelingsrapporter og feltdagbøker er mildt sagt fragmentarisk ført, og ingen samlet systematisk dokumentasjon av ulike hendelser som kunne kvalifisert som heltegjerninger. I 1945 fantes ingen tall, lister eller andre oversikter over hvem som hadde kjempet i 1940!

4. Da man i 1945 innstiftet den viktige deltakermedalje, opplevde soldatene at de måtte søke via et skjema til Forsvaret om å få den! Allerede da startet uføret, selv om det utover etterkrigsårene ble utdelt over 60000 deltakermedaljer

Gitt disse fire kjente fakta ville det være enkelt både for historikerne og Forsvarsdepartementet å få Nord-Norge til å akseptere at det ikke er enkelt eller riktig å dele ut mange medaljer uten god dokumentasjon. Men måten de har lagt denne saken død tjener verken forsvarssaken eller Norge.

Jeg mener det er fullt mulig å rette opp i dette. For det første er det fullt mulig å dele ut anerkjennelser til noen av de heltemodige gjerninger som er tilstrekkelig dokumentert. Til sammenligning er det ikke utdelt noen medaljer til medlemmer av hjemmestyrkene (MILORG) eller noen av etterretningsorganisasjonene (som XU m.f.). De som hadde tjenestegjort her fikk et diplom fra organisasjnen, hjemmestyrkenes ledelse samt i noen tilfeller personlige påskjønnelser fra Kongehuset.

For det andre – og her bruker jeg Kongen som ledestjerne – skal man aldri undervurdere ordets makt. Måten Kong Harald 2. august 1992 opprettet urettferdigheten mot partisanene er et godt eksempel:

«Det kan være smertelig å måtte se historie i et nytt lys. Jeg har en spesiell følelse av dette når jeg står her foran et monument over en del av vår historie som tildels har vært tiet ihjel.»

Jeg mener Kongen, statsministeren, forsvarsministeren og forsvarssjefen 8. mai 2017 skal reise til ulike steder i Nord-Norge – og gjøre følgende:

  • Løft fram soldatene som kjempet i fjellene rundt Narvik, men husk også de tause sliterne som bar frem forsyninger og hjalp ut syke, sårede og døde. Mange led i stillhet livet ut med det vi i dag hadde forstått som PTSD (posttraumatisk stresslidelse).

  • Løft fram alle som kjempet mot en overlegen krigsmakt i Nordland, Troms og Finnmark, og reflekter over motstandsviljen som en hel landsdels befolkning viste.

  • Løft fram kvinnene som sydde laken om til kamuflasjeklær, strikket lester og votter til sine menn som skulle ut i vinterkrig.

  • Takk alle de som satte seg imot, ikke lot seg kue og flyktet til fjells og trosset nazi-regimet med heller å ta en fimbulvinter i gammer og huler; takk til alle som hjalp mennesker fra en brent jord ved å åpne sine hjem lengre sør i landet.

  • Takk de som reiste tilbake til ruinene og bygde opp landet igjen, og ble på sin post igjennom også ekstremt vanskelig etterkrigsår. Dere dannet grunnlaget for vår vellstand idag.

Ta med noen konkrete bidrag som gir varig verdi:

  • Gi Nasjonalt museum for partisanene i Kiberg midler til å formidle denne viktige delen av norsk historie.

  • Gi gode driftsbetingelser for fredhuset i Narvik.

  • Reis en bauta på Hopseidet som minner de frivillige som ble hensyns- og meningsløst massakrert få timer før kapitulasjon 1945

  • Oppfør et monument et sted i Nord-Troms eller Finnmark for alle som mistet sine hjem av Brent Jord.

Og avslutt gjerne talene med disse ord:

«Norge takker dere – på lik linje med all annen innsats under 2. verdenskrig – for deres innsats, deres mot, deres utholdenhet. Nord-Norge var en vesentlig del av den nasjonale ryggraden gjennom fem av Norges verste år. Dere viste hva dere er lagd av. Dere viste hva Norge er lagd av. »

Husk: «også vi, når det blir krevet»…

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer