DØR UT: DnB vil nå ta 10 kroner gebyr for minibankuttak for å dekke kostnadene med å forsyne dette langstrakte landet med kontanter. Det blir neppe flere minibanker på Senja av den grunn. Foto: Scanpix

En kontant beskjed

Alt tyder på at Norge blir blant verdens første kontantfrie samfunn. Vi må snakke om hva det gjør med oss.

Body bilder: 
Ill: Norges Bank
Ill: Norges Bank
Ill: Norges Bank
Kontanter er blitt en kuriositet forbeholdt pensjonister, barnebursdager og narkohandel på KV-hjørnet

Jeg føler meg gammel nå. Og DNB har skylda. De fikk meg nemlig til å tenke på Barnetimen for de minste, fra et Radionette-skap i Hammerfest. Alf Prøysen sang til sparegrisen sin, og ga den en femøring (før momsen kom i 1970 sang han om ettøringer, men så gammel er jeg ikke). Så ristet han, og det klirret i nøysom oppspart rikdom. Og her sitter jeg med egne unger som verken vet hvem Alf Prøysen eller en femøring er, og har digitale sparegriser i banken. De kommer neppe til å se pengene noen gang. DNB annonserte i januar at de ønsket å fase ut kontanter i Norge. Og nå gir de sedler og mynter et ekstra dytt mot stupet. De vil ta et gebyr på 10 kroner for hvert uttak i minibank. Skal vi tro kommunikasjonsavdelingen til DNB gjøres det av omsorg for oss kunder. Det er nemlig blitt for dyrt å drive minibanker, og skal DNB beholde noen av dem som i dag står rundt i Norge må vi kunder være med på spleiselaget. 

Nå skal det godt gjøres å finne en minibank slik at man kan bli rammet av gebyret og føle seg forurettet. De har blitt lagt ned i høyt tempo. Hele Senja, fire kommuner, har nå en eneste minibank på deling. Og de som er igjen går ikke varme. Bare seks prosent av DNB-kundene bruker kontanter daglig. Kontanter er blitt en kuriositet forbeholdt pensjonister, barnebursdager og narkohandel på KV-hjørnet. Før eller senere er det over og ut og vi har et kontantløst samfunn. Det er en flere tusen år gammel oppfinnelse vi nå kaster på dør. Yuval Noah Harari forteller i “Sapiens” hvordan vi mennesker først byttet til oss varer med det vi selv klarte å dyrke eller samle, men etterhvert fikk bruk for et felles betalingsmiddel. Det første kjente var kauriskjell. For 4000 år siden var de gangbar mynt i Afrika, Europa og Asia. Slik startet verdenshandelen.

Penger har til nå vært noe du kunne holde i hånden, og kjenne vekten av. Var portemoneen tung kunne du unne deg ny vinterfrakk. Var den lett dro du til skredderen og fikk lappet på den fra i fjor. I dag er bare åtte prosent av pengene i Norge trykket opp på papir eller slått som mynt. Nå har vi kredittkort. Husholdningenes gjeld har økt raskere enn inntektene gjennom flere år. Tall fra Sifo viser at antallet som bruker kredittkort er doblet på få år. Tross lav rente får flere husholdninger med tilbakevendende betalingsproblemer. Det er særlig ungdom som drar på seg betalingsanmerkninger etter kjøp av telefoner og luksusvarer på kreditt. Penger de aldri hadde sett. Ikke bare fordi de ikke hadde dem i utgangspunktet, men fordi de var abstrakte tall på et skjema selgeren på elektrobutikken dro frem. Ville de gjort det samme om de skulle betale med kauriskjell, tiøringer fra sparegrisen eller en avskrekkende tykk bunke sedler, talt opp av en streng kasserer i banken? 

Sedler og mynter er anonyme. Vi vet ikke hvor de har vært, på godt og vondt. Kontoutskriftene fra plastkortene forteller i dag historien om vårt liv, hvor vi har vært og hva vi gjorde. DNB vet om du handler på Rema 1000 eller går på restaurant, hvor mye du legger igjen på Polet og Kondomeriet for den saks skyld. Skal vi godta å aldri mer få vandre anonymt rundt i verden? Vi bytter bort personvern og privatliv for enkle løsninger, og vi gjør det med åpne øyne og av fri vilje. Samtidig må vi veie det mot mulighetene anonyme kontanter gir for dem med mindre edle hensikter. For mens vi bruker mindre og mindre kontanter til daglig, viser statistikk fra Norges Bank at mengden kontanter i omløp øker. Av 50 milliarder dukker bare 40 prosent opp i kassapparater og minibanker med jevne mellomrom. Resten aner ingen hvor er. Det er en massiv svart økonomi som unndrar seg skatt og bidrar til hvitvasking av narkotika og kriminalitet. Den får et skudd for baugen, men forsvinner neppe med kontantene. 

Bankene har andre gode grunner for å kvitte seg med kontantene. De sliter med å omstille seg fra å være statusarbeidsplasser hvor menn i dress følte seg sikker som … banken, til å bli mest kjent for sluttpakker og oppsigelser. De må spare penger. Og kontanter er dyre i bruk - for bankene. Ukentlig kommer en Nokas-bil til Norges Bank i Tromsø sentrum. Væpnet politi passer på mens kontantene lastes om bord og blir transportert. I bankene må pengene telles. Ansatte som betjener innskudd og uttak må lønnes. Minibankene må holdes vedlike og ha påfyll. I følge en rapport fra Norges Bank hadde norske banker utgifter på 1,2 milliarder til kontanthåndtering i 2013. Kortbetaling er mer stas, for der kan de ta gebyrer. Det ga et overskudd på 259 millioner samme år. DNB kan gjerne fortelle oss at pengene de sparer brukes til å opprettholde minibanker, men realiteten er at de tjener penger hver gang noen gir opp å få tak i kontanter og betaler med kort. Det kommer ikke til å bli flere minibanker på Senja.

I dag måtte Alf Prøysen dratt en rap om Vipps. Vi har ikke bare byttet ut Radionette med flatskjerm. Norge leder an i bruk av smarttelefoner, og har blant verdens høyeste andeler innbyggere på nett. Samtidig er norske banker ledende på nye betalingsløsninger. Alt tyder på at Norge blir blant verdens første kontantfrie samfunn. Men vi må snakke om hva de gjør med oss når penger blir digitale nuller og ettall, og ikke kalde femøringer vi kan holde i hånden, telle, og putte på sparegrisen. For det klirrer ikke i en nettbank. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse