Blant annet vil vernepliktsordningen måtte reformeres kraftig, der forlengelse av vernepliktstiden er ett moment.

I mange år på begynnelsen av 2000-tallet var i praksis det norske forsvaret en organisasjon som skulle løse ett eneste oppdrag: Utenlandsoperasjonene der vi bidro til alliansens – NATOs – ønsker og behov. Da oppdragene ute var over og våre soldater vendte hjem fra Afghanistan, hadde Norge ikke en landmakt som var i stand til å fylle hjemlandets forsvarsbehov. Det var det få som tok særlig alvorlig. Helt til Vladimir Putin annekterte Krim.

Russlands aggressive folkerettsbrudd på Krim og i Ukraina var et sjokk for NATO og Vesten. Da ble også behovet for et hjemlandsforsvar plutselig tydelig. Raskt ble det klart at Forsvaret ikke var i stand til å forsvare landet. Diagnosen over tilstanden i Hæren var harsk. Hæren manglet reaksjonsevne, mobilitet, kampkraft og utholdenhet. Den norske landmakten kunne i beste fall forsvare et veikryss i Oslo, alternativt en middels stor, norsk kommune. Dette var dommen som norske generaler felte over Forsvarets landmaktressurser.

Da langtidsplanen for Forsvaret (LTP) ble presentert i juni 2016, ble Hæren og Heimevernets skjebne overlatt til en ny landmaktutredning. Brigader Aril Brandvik ble utpekt til å lede dette utredningsarbeidet. Nå har han og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen presentert statusrapporten for arbeidet. Utredningen skal nå gå til politisk behandling og formodentlig i månedsskiftet september/oktober vil det komme en stortingsproposisjon som legger fundamentet for forsvarsbudsjettet i 2018.

Hva inneholder statusrapporten? Brandvik og utredningsgruppen har hatt som mandat «å beskrive et konsept for å utvikle landmakten». Det innebærer at det også er en langsiktig utvikling av Hæren og HV som ligger til grunn, utredningen skal tegne et kart for hvordan den norske landmakten skal se ut om ti og femten år frem i tid. Det som nå er presentert er et konsept som utredningen omtaler som «et utvekslingskonsept». Målet er å modernisere og øke kampkraften, øke den operative evnen til landmakten. Brandvik sier dette betyr å bibeholde en brigadestruktur, men modernisere den betydelig i forhold til dagens ordninger. Blant annet vil vernepliktsordningen måtte reformeres kraftig, der forlengelse av vernepliktstiden er ett moment. Hærens materiell må fornyes og det må investeres i nye kapasiteter for landmakten. Han nevner moderne artilleri, langtrekkende presisjonsvåpen (missiler), nye kampvogner og moderne luftvern.

Helt konkret foreslår utredningen at det etableres en mekanisert bataljon ved garnisonen i Porsanger i Finnmark, et jegerkompani skal forsterke Garnisonen i Sør-Varanger og Heimevernet i Finnmark skal styrkes, særlig i øst. En mål for HV i Finnmark  må være at man evner å lede ild fra forskjellige våpensystemer. Panserbataljonen på Setermoen i Troms beholdes og den mekaniserte bataljonen på Skjold skal baseres på reserver som skal kunne mobiliseres på 48 timers varsel. Hærens støtteavdelinger beholdes slik de er i dag. Telemark bataljon forblir på Rena, men med to mekaniserte bataljoner i nord mener Brandvik at Hærens tyngdepunkt flyttes nordover. Et av forslagene i utredningen som kanskje vil vekke mest strid, er at Hæren og Heimevernet skal få en felles ledelse. I dag sitter det to ledelser for landmakten, på hver sin kant av landet.

Utredningen har hatt fastlagte økonomiske rammer å forholde seg til. Det betyr at utrederne har måttet finne penger til å investere i de nye kapasitetene de foreslår for Hæren. Dette gjør at utredningen går inn for et nedtrekk av personell, både sivilt og militært sådant. Når det gjelder de siste vil man ta ned antallet oppsatte på flere hold, altså at mer personell overføres til reserven.

Brandvik mener at dette nye konseptet for hær- og heimevernsstyrker vil være mer defensivt innrettet enn det gamle manøverkonseptet.  Tankegangen er at hærstyrkene aldri skal møte fiendens hovedstyrker i krig, men slå til mot hans svake punkter, så som infrastruktur, kommunikasjonslinjer og kommandosentre. Samtidig må man raskest mulig etablere det som i forsvarsspråket kalles «en artikkel 5-situasjon», altså en så klar krigstilstand at artikkel 5 i NATO-pakten utløses, og våre allierte kommer Norge til unnsetning.

Landmaktutredningen er fersk, og den kommer til å vekke debatt. En av de mest interessante temaene er hvorfor utredningen har måttet forholde seg til «gamle» økonomiske rammer, når et flertall på Stortinget vil øke forsvarsbudsjettet opp til to prosent-målet.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

”I fjor døde 1.700 av influensa.”  

”Mange forstår ikke hvor alvorlig syke de kan bli”

“Risikogruppene utgjør om lag 1,5 millioner mennesker i Norge”.  

5
149