Illustrasjonsfoto: Colourbox

En lykkelist

... dagen får en frisk start, hodet klarnes opp og allerede før jobb har helsa sikret litt stigende puls og arbeidende endorfiner.

En lykkelist er en syklist i Tromsø på sin 50. dag på rad med oppholdsvær og sol. Smilet blir stadig bredere med tiden, der solen klyver noen knepp høyere i horisonten og viser seg frem minutter tidligere for hver dag som går. Lykkelisten velger stort sett sykkelen som transportmiddel til og fra jobb. Med den bieffekten at dagen får en frisk start, hodet klarnes opp og allerede før jobb har helsa sikret litt stigende puls og arbeidende endorfiner.

Hvor er alle som bruker været i Tromsø til sitt største forsvar for et meningsløst overforbruk av bilen? Hvor er alle journalistene i aviser i nord og sør? De som på dager med litt vind og nedbør i Tromsø finner paraplyen og byens mest vindutsatte steder for å informere alle om hvor forferdelig forhold vi lever under her nord. Hvorfor sitter ikke de samme journalistene nå med solbriller og grilldress i en hvilken som helst vestvendt naturperle og slikker sol så tastaturet sprer budskapet sørover. Om at det er sol i nord.

Jeg forstår at gladsaker kanskje ikke selger, og at ubehagelige sannheter som meningsløs bilbruk ikke er behagelig å ta opp. Jeg er ikke hysterisk. Som familiepappa har jeg også bil, og jeg bruker bilen når jeg må. Men de daglige turene mine i Tromsø går fortest med sykkel. Rettere sagt med en el-sykkel. Ja, jeg er en av «dem». Jeg er altså ikke bare en syklist, eller el-syklist. Ukentlig er jeg også bilist og noen ganger tar jeg bussen. Men det er sittende på el-sykkelen i elektrisk stemning at jeg er som aller lykkeligst.

På fredag opplevede jeg mine mest meningsløse og meningsfulle øyeblikk i 2018. Meningsløse minutter når jeg urutinert havnet i rushen og bilkøa på Stakkevollveien i halvfire tida. Å stå stille i røyken med smaken av mer eller mindre eksos og diesel, når jeg egentlig vil fortest mulig avsted er for meg meningsløst. Heldigvis kunne jeg føre en mer eller mindre god samtale med guttungen bak i bilen. Når jeg endelig kom frem opplevde jeg noen av de mest meningsfulle minuttene i 2018. Når jeg med pulken og utstyr for en natt i en enkel hytte, satte guttungen oppi bæremeisen og vandret innover naturen i det siste av fredagens gangbare dagslys. Vi våknet lørdag morgen ute i naturen, med en gigantisk lekestue utenfor, med bakker, trær og klatre i og en sol på vei opp i horisonten.

Det er fantastiske forhold i nord, men vi er egentlig utstyrt til å fortrenge været. Derfor må jeg minne alle om at vi nå faktisk har hatt ca. 50 dager på rad med oppholdsvær og sol. Ikke glem det når vi nå plutselig leser om nysnø og nedbør. Ord vi nå slår opp i leksikon for å forstå. For ryktene sier at det kan komme nedbør nå. Jeg vil uansett fortsette å være lykkelist. Der jeg eventuelt opplever slaps og vanskelig forhold på el-sykkelen, skal jeg i alle fall nyte nysnø i skiløypene. Tipper det finnes noen som drømmer om pudder i fjellet også.

Vi er lykkeligst her nord.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse