Omstillingene og konkurransen i luftfartsbransjen gjør at selskapene har behov for å styrke både bredden og dybden i kompetansen hos nåværende og fremtidige ansatte, skriver UiT-rektor Anne Husebekk.

En mastergradsutdanning i luftfartsvitenskap

Norge er et langstrakt land med spredt bosetting i utkanten av Europa. Dette gjør oss mer avhengig av flytransport enn andre land.

Universitetet i Tromsø har etablering av mastergrad i luftfartsvitenskap som et viktig satsningsområde og er klar til å påta oppgaven å etablere studiet.

I en åpen og internasjonalt orientert økonomi med store industrier som blant annet turisme, fiskeri og havbruk, olje og gass og en økende kunnskapsbasert industri, er et godt luftfartstilbud som gir gode forbindelser, avgjørende. Norsk og internasjonal luftfartsnæring står over for store utfordringer. Klimautslippene skal halveres og støyforurensningen skal reduseres. Det blir økende automatisering og digitalisering, sikkerhet og beredskap skal styrkes, samtidig vil konkurransen mellom selskapene skjerpes. I Norge har vi spesielle utfordringer innen luftfart knyttet til blant annet topografi og barskt klima.   

En viktig faktor for en god og bærekraftig utvikling av luftfartsnæringen vil være å styrke utdanningstilbudet. I dag finner vi Norges eneste offentlig finansierte utdanning av trafikkflygere ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet. Det er en bachelorutdanning der utdannelsen det første året foregår i Tromsø og de to påfølgende år på Bardufoss. Utdanningen er svært etterspurt, har strenge krav til opptak og skårer høyt på studiebarometeret og andre målinger av studiekvalitet.

I tillegg har UiT nylig etablert en 3-årig droneteknologiutdanning som også er svært etterspurt. Til sammen utgjør fagstab og infrastruktur et solid fundament å bygge videre på. Sentrale aktører innen luftfart både fra næringslivet og offentlig sektor støtter UiTs forslag om å styrke kompetansen i luftfartsnæringen ved å etablere en mastergrad i luftfartsvitenskap.

Økt aktivitet i nordområdene som følge av petroleumsutvikling, fiskeri og havbruk, mineralutvinning, turisme med mer innebærer nye krav til infrastruktur, eksempelvis innen søk og redning, oljevernberedskap, lostjenester, miljøovervåkning og helse-, passasjer og cargotransport. Luftfart vil være en sentral brikke i denne utviklingen. I følge Avinors nordområdestrategi kan en forvente seg en sterk trafikkøkning både nasjonalt og internasjonalt. Luftfartsoperasjoner i nordområdene er utfordrende.

Vi foreslår derfor å etablere en mastergradsutdanning i luftfartsvitenskap med fokus på luftfartsoperasjoner i nordområdene. Med dette vil UiT tilby en utdanning noe som ikke eksisterer i Norge eller Europa for øvrig, og som er etterspurt av næringen. Omstillingene og konkurransen i luftfartsbransjen gjør at selskapene har behov for å styrke både bredden og dybden i kompetansen hos nåværende og fremtidige ansatte. Målet er at flygere, teknikere og annet luftoperativt personell skal tilegne seg oppdatert forskningsbasert kunnskap i operative, praksisnære omgivelser. Dette vil øke karrieremulighetene til luftfartspersonell og styrke norsk sivil luftfart.  Markedsundersøkelser ved UiT og dialogen med luftfartsnæringen viser at det er et stort behov for en slik utdanning i Norge.  

En masterutdanning vil også være et viktig element for å styrke både grunnforskning og anvendt forskning knyttet til luftfart. Ambisjonene er at norsk luftfart skal bli verdensledende på å operere i arktiske strøk. Luftfartsoperasjoner i nordområdene foregår i noen av de mest krevende områdene i verden knyttet til værforhold, store avstander, utfordrende topografi, kortbanenett, få automatiserte prosesser og manglende infrastruktur på flyplassene. Operasjon av fly og helikopter i arktiske strøk stiller derfor høye krav til aktørenes ferdigheter, teknologi, kompetanse, ledelse, organisering og samhandling på tvers.

Slik sett vil en mastergradsutdanning i luftfart også være et bidrag til å virkeliggjøre Stortingets høye ambisjoner slik det kommer til uttrykk i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2015-2024 (Stortingsmelding 7 2014-2015).

Universitetet i Tromsø har etablering av mastergrad i luftfartsvitenskap som et viktig satsningsområde og er klar til å påta oppgaven å etablere studiet. Planene er utviklet, det finnes en kompetent stab som vil legge til rette for høy studiekvalitet. UiT har allerede utviklet flere mastergradsemner basert på finansiering av UDs Barents 2020-program.  Men permanent finansiering mangler. Vi oppfordrer Storting og Regjering å sørge for at dette kommer inn på statsbudsjettet for 2018. Da vil UiT satse på å ta opp de første mastergradsstudentene i luftfartsvitenskap fra høsten 2018.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer