Grusveier som går i oppløsning, telehiv i verdensklasse og asfalt som forvitrer eller uunngåelige hull som smeller i bilen når du prøver å komme deg fram.

Spesielt i den tida vi er inne i nå opplever mange i Nord-Norge og landet forøvrig hva det vil si å ha et vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene. Det dreier seg om 8 milliarder i Troms, nærmere 20 milliarder i Nord-Norge samlet, og mellom 50 og 80 milliarder i landet som helhet. Grusveier som går i oppløsning, telehiv i verdensklasse og asfalt som forvitrer eller uunngåelige hull som smeller i bilen når du prøver å komme deg fram.

Selvfølgelig og heldigvis er det gode fylkesveier også, blant de 3000 km fylkesvei i Troms som jeg kjenner best. Men etterslepet hos oss er altså på 8 milliarder for å få alle opp på en akseptabel standard, som gjør at næringstransporter kommer fram, at folk kommer seg på arbeid, unger på skolen, kort sagt at vi skal kunne leve de livene vi lever, og vil leve i hele fylket.
 
Etterslepet betyr at vi har mange veier bygd i en helt annen tid, for en helt annen trafikkbelastning, men det innebærer også flere ti års nedprioritering fra nasjonale myndigheter. Der Storting og regjering over lang tid ikke har tatt på alvor at fylkesveiene i landet kanskje er den mest avgjørende infrastruktur for vekst og utvikling, for at folk skal kunne bo der de bor, for at den fantastiske verdiskapinga i distrikts-Norge skal kunne finne sted. Det kan godt kalles den norske samferdselshistoriens største unnlatelsessynd begått av mange, der ulike Storting, regjeringer, fylkesting og Statens Vegvesen nok må ta sin del ansvaret. Det er som kjent Regjering og Storting som bestemmer fullt og helt hvilke økonomiske rammer fylkeskommunene har til rådighet, også til samferdsel.
 
Med dagens rammer stilt til rådighet for fylkeskommunene, fra regjering og Stortingsflertall vil det ta nærmere 40 år å løse etterslepet på landets fylkesveger, det kan ikke aksepteres ! Det rammer hver enkelt av oss, det rammer mulighetene for næringsutvikling og næringstransport, men det rammer faktisk først og fremst nasjonen Norges muligheter til kunne bygge velferdsstaten på de ressursene og de verdiene som først og fremst har sitt utgangspunkt i distrikts-Norge, svært ofte knyttet til en fylkesveg, Det slaktes som kjent ikke en laks langs riksveiene i Troms, ingen fisk kommer seg i trailer til E6 i Troms, uten å ha blitt transportert over en fylkesveg først, for ofte en veg rammet av etterslepet.
 
Framlegg til Nasjonal Transportplan 2018-2029 fra transportetatene handler først og fremst om statens infrastruktur, men man beskriver også kort den formidable utfordringen etterslepet på fylkesveiene utgjør. Men det foreslås ikke et grep for å løse det. Det betyr at nå ligger utfordringen i fanget på Storting og regjering, og vi andre må gjøre det vi kan for  at unnlatelsessynden ikke skal gjentas nok en gang. Høringsfristen på NTP 2018-2029 er 1 juli, så er det regjeringen som skal si sitt, før stortinget endelig vedtar den våren 2017.
 
Det må være et samlet krav fra hele landet om at nå skal etterslepet på fylkesveiene løses, det må være jobb nummer en innen samferdsel, og det kan ikke skje over 40 år. Kravet m være at det skjer innenfor NTP perioden 2018-2029. Det betyr at fylkeskommunenes økonomiske ramme for å løse etterslepet må 4 dobles av regjering og Storting gjennom kommuneproposisjonen, årlige statsbudsjett eller ekstrasatsing forankret i NTP. For Troms sin del vil det måtte bety ei etterslep/forfallsramme på ca 660 millioner hvert år.
 
De tre nord-norske fylkeskommunene står samlet bak strategien “fra kyst til marked”. Her handler det om at samfunnet er avhengig av å ha en god nok sammenhengende infrastruktur uavhengig av om det er ei fylkesvegferge, en fylkesveg eller en riksveg. Strategien legger til grunn at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene også er et nasjonalt ansvar, og at nasjonale myndigheter må stille opp og gjøre det mulig for fylkeskommunene å løse etterslepet, for nasjonens beste. Det kravet forventer vi blir tatt på alvor, men og at det får unison støtte fra alt av næringsliv og samfunnsaktører avhengig av vår felles infrastruktur i nord, og landet forøvrig.
 
Min utfordring til regjering og Storting er; få på plass et nasjonalt etterslepsløft til fylkesvegene på 50-80 milliarder, gjennomført innen 2029 og begynn nå ! Gjør Storting og regjering dette, kan jeg garantere at de folkevalgte i fylkeskommunene landet over mer enn gjerne sørger for at vedtak gjøres, veier rustes opp og etterslepet løses. Vi møter etterslepet på fylkesveiene hver eneste dag og vil ha det løst fortest mulig. Det fortjener innbyggerne, næringslivet og vår felles framtid tuftet på verdiskapingen ressursene i distrikts-Norge gir mulighet for.
 
 
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

I en leder skriver Nordlys at stortingsflertallet i juni fikk vedtatt en produksjonsavgift på oppdrettsfisk. Det kan se ut som om avisa har leid inn SVs Torgeir Knag Fylkesnes til å være lederskribent.

0
46