Det hjertemedisinske miljøet her ved UNN kan nå bli svekket som følge av omorganisering i Helse Nord. På bildet overlege Thor Trovik. Foto: Torgrim Rath Olsen

En nordnorsk hjertesak

Dersom det hjertemedisinske miljøet ved UNN i Tromsø splittes opp eller svekkes, vil det gå ut over pasienter i hele landsdelen.

Bodø-ordfører Ida Pinnerød har stilt seg i spissen for en organisert politisk kampanje i Nordland, som tar sikte på å opprette et såkalt PCI-senter for hjertepasienter i Bodø. Saken skal avgjøres av styret i Helse Nord i februar. En egen faglig utredning fra Helse Nord konkluderer med at det ikke er grunnlag for et slikt senter ved Nordlandssykehuset fordi helsegevinsten er marginal.

Men kampanjen følger et velkjent mønster fra Bodø, som vi også har sett i andre saker som handler om lokalisering i nord. Det handler om å spille ut et bredt register av følelser som gjør Tromsø til skurken og plasserer Nordland i rollen som offer.

I dette tilfellet dreier det seg i tillegg om å snakke ned det fantastiske medisinske miljøet ved UNN, som de siste 40 årene har vært en helt avgjørende faktor for å skape et likeverdig helsetilbud for befolkningen i Nord-Norge. Ida Pinnerød anklager tvert imot Universitetssykehuset Nord-Norge for å bidra til sentralisering.

Pinnerød burde vite at det ikke er noen annen institusjon i nord som har en mer desentralisert struktur enn UNN. I dag arbeider hele 1.500 av de ansatte ved UNN ikke i Tromsø, men andre steder i landsdelen. En lang rekke avanserte helsetilbud er dessuten tilgjengelig i nordnorske lokalsamfunn, basert på medisinsk og teknologisk samarbeid med UNN.

Høringsuttalelsene har strømmet inn til Helse Nord som en del av PCI-kampanjen. Også åtte næringsforeninger i Nordland har rykket tungt inn med sin hjertemedisinske ekspertise, og har sterke meninger om saken. Vi registrerer at PCI-senteret i Bodø også begrunnes med verdiskapningen i Nordland. Det bør være et underordnet hensyn i forhold til kvalitet på pasientbehandling.  Men det viser med all mulig tydelighet hvordan medisinskfaglig  tyngde må vike når lokalpolitikk og særinteresser går i takt.  

Saken handler ikke om «manglende raushet» overfor Bodø, slik det blir fremstilt. Sakens utfall kan nemlig bli at UNN mister over 200 hjerteoperasjoner i året, noe som vil bety at det ikke blir mulig å opprettholde dagens pasient-tilbud ved hjertemedisinsk avdeling ved universitetsklinikken i Tromsø. Dette burde bekymre langt flere enn kommunelegene på Senja og Nordkapp som nå advarer. I dagens helsevesen er de økonomiske ressursene knyttet til antall og medisinsk aktivitet.  Færre operasjoner betyr mindre penger. Og det er grunn til å minne om at PCI ikke er en noe enkelt inngrep, men derimot et høyteknologisk tilbud med et vidt spenn av prosedyrer som krever repetisjon og stort erfaringsgrunnlag for legene.

Retorikken fra Bodø-ordføreren har dessverre ikke et landsdelsperspektiv, og den er heller ikke kunnskapsbasert eller medisinsk-faglig begrunnet. Reaksjonene i sosiale medier tyder imidlertid på at man har lyktes med å hisse opp stemningen og skape stor frykt i befolkningen i Nordland. Media i Bodø følger opp med dødsbudskapet, og Tromsø-miljøer som vil ofre liv i Nordland. Hvis man bor i Salten eller Helgeland, er det liten tvil om at mange nå tror døden er det mest sannsynlige utfall om hjerteinfarkt skulle ramme.

Dette er postfakta-samfunnet på nordnorsk. Fakta og statistikk viser at overlevelsen i hele landsdelen, også i Nordland, er fullt på høyde med resten av landet, og faktisk den beste i verden. Det skyldes prestasjoner på høyt nivå fra  ambulansetjenesten og kommuneleger i Nord-Norge, samt fagfolkene ved UNN.

Hjertemedisin har i flere årtier vært et nordnorsk flaggskip, der UNN har hevdet seg internasjonalt, både med hensyn til forskning og klinisk behandling. Det har tatt tid å bygge opp et slikt sterkt fagmiljø, stein på stein. Å splitte opp dette spesialistmiljøet, er i sum ikke til det beste for pasientene i Nord-Norge.  

Dersom Helse Nord skulle gi etter for den politiske kampanjen fra Bodø, vil det både være feilslått prioritering og i tillegg vise en urovekkende mangel på strategisk ledelse fra Helse Nord.  Det er flott at man har ambisjoner ved Nordlandsykehuset. Men den stadige og gjentatte utfordringen av funksjonsfordelingen mellom sykehusene i Bodø og Tromsø er anmassende, og kontraproduktivt i forhold til nasjonal helsepolitikk.

Dersom Helse Nord gir etter for presset, er vi redd det vil sende tilliten mellom Helse Nord og landsdelens eneste universitetssykehus ned til et absolutt nullpunkt.  

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer