Skolen skal sikre at alle barn i Norge har gode kunnskaper om det samiske urfolket, og at samiske barn som ønsker det, skal få opplæring i sitt eget språk, skriver utdanningsministeren og sametingspresidenten. Bildet viser elever i den samiske klassen ved Prestvannet skole i Tromsø på samefolkets dag i 2014. Foto: Ole Åsheim

En ny grunnlov for den samiske skolen

Skolen skal forberede dagens unger på morgendagens samfunn. En ny overordnet del gir grunnlaget for at skolen kan fortsette å være vår viktigste samfunnsbygger, og at den samiske skolen kan bevare sin egenart.

Den samiske kulturarven er en del av kulturarven i Norge, og samisk og norsk er likeverdige språk.

Skolens viktigste mål er at barn og unge skal lære. Den skal gi alle et faglig og verdimessig fundament. Slik har det alltid vært. Skolens doble oppdrag - utdannelse og dannelse – henger tett sammen.

Én ting er at lesing er avgjørende for å kunne oppleve gleden ved å lese en god bok, men det er også inngangsporten til demokratisk medborgerskap. For å avsløre tvilsom tallbruk, trenger vi regneferdigheter og kritisk tenkning. For å ta avstand fra overgrep, ekstremisme og rasisme, trenger vi et moralsk kompass. Noe som viser oss vei i urolige tider.

Den samiske kulturarven er en del av kulturarven i Norge, og samisk og norsk er likeverdige språk. Skolen skal sikre at alle barn i Norge har gode kunnskaper om det samiske urfolket, og at samiske barn som ønsker det, skal få opplæring i sitt eget språk. Den samiske skolen har et spesielt ansvar for at elevene får opplæring med basis i samiske verdier, samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Grunnlaget for skolens samfunnsoppdrag

Skolens rolle som samfunnsbygger er viktigere enn noen gang – både når det gjelder faglig kunnskap og dannelse.

Skolen er en av de få felles samfunnsarenaene vi har. Den når alle – enten du kan spore slektstreet ditt 250 år tilbake her i Norge, eller du kom fra Tikrit for 10 år siden. Skolen skal ta vare på en kjerne som ikke endres over tid – felles verdier og et fundament av kunnskap.

Våre barn skal forberedes på et samfunn hvor mye vil være annerledes enn i dag. Generell del – den gamle grunnloven for skolen – ble skrevet i 1993. Norge og verden har endret seg mye på disse 24 årene. I tillegg har skolen fått en ny formålsparagraf og vært igjennom flere store reformer. Nå vitner bekymringsfulle utviklingstrekk i verden – økt polarisering, ekstremisme og kunnskapsforakt – om at skolens samfunnsbyggende rolle er viktigere enn noen gang.

Det er grunnen til at vi trenger en ny generell del. En grunnlov som tar inn over seg hvor mye Norge har utviklet seg, og som tar opp i seg de utfordringene vi står overfor..  

Felles verdiplattform

Utgangspunktet for overordnet del er det mandatet som ligger i opplæringslovens formålsparagraf, som er vedtatt av Stortinget på tverrpolitisk grunnlag.

Overordnet del utdyper verdigrunnlaget i formålsparagrafen og prinsippene for arbeidet med elevens læring, utvikling og danning, og skolens praksis. Altså, de tingene som må til for å for at skolens brede formål kan realiseres.

Skolen skal bidra til at vi som bor i dette landet, uavhengig av bakgrunn, livssyn, hudfarge, seksuell legning eller utdannelse, føler at vi hører til og hører sammen. At vi deler et felles verdigrunnlag, samtidig som vi verdsetter og respekterer hverandres ulikheter.

De felles verdiene bygger på kristen og humanistisk arv og tradisjon, og de er forankret i menneskerettighetene. Demokrati, likeverd og likestilling er verdier som er kjempet frem gjennom historien. De forutsetter at alle mennesker skal ha like muligheter uavhengig av hvem du er.

Dette er verdiene som det norske samfunnet bygger på, verdier som vi kjenner igjen i menneskerettighetene og i mange religioner.

Skal danne grunnlag for samiske fagplaner

Overordnet del vil også være overordnet del for den samiske skolen. Det er viktig at ny overordnet del til læreplanverket danner et godt grunnlag for fagplanene Regjering og Sametinget fastsetter.

Arbeidet med en ny overordnet del har vært en omfattende prosess der mange ulike parter er trukket inn. Hvis vi skal lykkes med aktualisere det felles verdigrunnlaget som skolen i Norge er tuftet på, trenger vi et dokument vi kan forenes om. Derfor har veien mot målet vært lang, og det er gjort et omfattende forankringsarbeid i alle de ulike delene av prosessen, både før og etter høringen.

Sametinget og departementet har konsultert om ny overordnet del, både før den ble sendt på høring, og etter høringen.

To ben - fagfornyelsen av fagene og overordnet del

Skolens to samfunnsoppdrag – danning og utdanning –  er som sagt gjensidig avhengig av hverandre. Det betyr at vi trenger helhet og sammenheng i læreplanverket.  

Fornyelsen av alle fagene i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring er i gang. Det skal gi slankere læreplaner og mer dybdelæring.

Den overordnede delen skal gi føringer for fagfornyelsen, og sikre at verdiene fra skolens formålsparagraf også får betydning for fornyelsen av fagene. Den overordnede delen understreker også betydningen av å se læreplanverket under ett. Verdigrunnlaget og formålsparagrafen skal levendegjøres i arbeidet med fag og kompetansemål.

Fra plan til virkelighet

Nå er overordnet del fastsatt, men veien videre er vel så viktig: Hvordan skal overordnet del tas i bruk og være med på å realisere det verdiløftet som Stortinget har sagt at skolen trenger?

Overordnet del skal være en felles omforent plattform for å videreutvikle grunnopplæringen. Den vektlegger det felles ansvaret som kommunene, skoleledere og lærere har for at arbeidet med hele læreplanverket skal ligge til grunn for skolens praksis.

Det gir alle som jobber med og i skolen er stort ansvar, men det gir også fantastiske muligheter. Det er viktig at verdigrunnlaget er kjent og blir tatt i bruk på alle nivå i skolesamfunnet: I profesjonsfellesskapet når lærerne planlegger undervisningen, i samarbeid med hjemmet, i rektorkollegiet når skolene kompetanseutvikling planlegges, og i kommunestyrene når skolenes måloppnåelse og praksis vurderes, og når nye vedtak skal fattes.

For lærere vil den overordnede delen fungere som et kompass når de skal forstå og tolke læreplanene i fag. Det enkelte fag må ses i lys av det som står i den overordnede delen av læreplanen. Vi håper den vil bli drøftet og reflektert over i alle de ulike profesjonsfelleskapene som nå skal i gang med Norges viktigste arbeid!

For det er gjennom det daglige møtet mellom elever og lærere at skolens brede formål blir til virkelighet. Og at de verdiene som skolen skal stimulere og utvikle hos barn og unge spres til lokalsamfunnet, til det norske samfunnet og til verdenssamfunnet. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer