Stillheten i Tromsø

Det foreligger nå en avtale mellom Babcock og Flyverforbundet som sikrer at dagens piloter i luftambulansetjenesten kan få jobb hos den nye operatøren. Partene fortjener ros for å ha tatt samfunnsansvar i et forsøk på å løse krisen.

Men dessverre har det også oppstått uro knyttet til det tekniske og vedlikeholdet av flyene. Ifølge NRK har en tredjedel av teknikerne og ingeniørene søkt seg til andre jobber eller fått tilbud om ny jobb.

Dette er personell samfunnet har lagt ned store ressurser i å utdanne. Mange av dem startet ved Bardufoss videregående skole. Fra de kommer inn som lærlinger til de er ferdig sertifiserte som teknikere på flytypen Luftambulansetjenesten benytter, tar det cirka syv år.

Operatøren som har mistet kontrakten med Staten, Lufttransport, har over mange år bygd opp et intern system for å utdanne teknikere. 

Siden dette er personell som er utdannet i og bosatt i Nord-Norge, og dette faglig sterke miljøet står i fare for å smuldre vekk, skulle man tro det ville være et engasjement for å bevare disse arbeidsplassene. I andre deler av landet ville det gått skytteltrafikk inn til storting og regjering om slike miljøer kunne bli radert vekk.

Men i Tromsø og Troms er det musestille fra lokale politikere. Kanskje er det frykten for å falle i unåde i småbyens nettverk som har tatt overhånd. Og den lokale næringsforeningen i Tromsø, som for tiden slår om seg med slagord om privat og kunnskapsbasert sysselsetting i byen, ser ut til å ha sovnet på vakt.

Vi savner også UiT i denne debatten. I disse dager er det jo ingen mangel på festtaler om universitetets betydning for samfunnsutviklingen i nord de siste 50 år. Universitetsledelsen ønsker gjerne å bygge en fortelling om at man bidrar til og støtter utvikling av lokalt næringsliv.

Sammen med helsevesenet, leger og sykepleiere har Lufttransport i mer enn 30 år bygd opp en operasjon i verdensklasse, med utgangspunkt i Tromsø. 

Det burde rektor Anne Husebekk og fagmiljøene på universitetet være opptatt av. UiT huser også landets eneste offentlige flygerutdanning. Da staten i sin tid opprettet utdanningen nettopp i Nord-Norge, var et viktig argument at studentene allerede i grunnutdannelsen ville få opplæring i å fly under de topografiske, meteorologiske og sikkerhetsmessige utfordringene de arktiske områdene byr på. Også denne unike erfaringsbaserte kompetansen står i fare for å forsvinne ut av Nord-Norge.

Vi forstår selvsagt at UIT ikke kan opptre som en politisk aktør. Men det er påfallende hvordan fagmiljøene har gått i dvale når samfunnskritiske funksjoner og nøkkelkompetanse i vår egen landsdel blir truet. Det er en taushet som det er trist å være vitne til.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse