Mistro og mistillit hang som tjukk skodde over møtelokalet i Kirkenes. Rausheten glimret med sitt fravær. De fleste var mye mer opptatt av å rive sorgarbeid og hilse til hjembygda enn å delta i byggingen av noe nytt, skriver Skjalg Fjellheim. Foto: iFinnmark

En parodi til en million

Et historisk møte i Kirkenes fremsto mer som en begravelsesseremoni enn starten på noe nytt.

Det var ikke antydning til applaus etter Sanners hilsen til nord.

 

I Troms og Finnmark er det Ap som har den politiske makta. Men partiene nekter å ta en ny virkelighet inn over seg. Strategien er fortsatt å rope nei, nei, nei. Høyere og høyere. Hvem skulle trodd at selveste Ap er redusert til et rent protestparti.  Mer om det senere.

Mange trodde Kirkenes-møtet skulle være starten på et nytt og spennende byggeprosjekt i nord. Politikere og byråkrater fra Troms og Finnmark var flydd inn til Kirkenes. Et charterfly ble leid inn. Kvelden før hadde de satt til livs en fireretters middag.

Sør-Varangers ordfører Rune Rafaelsen, som alltid er klartenkt hva angår strategi og evne til å se de lange linjer, hilste velkommen og pekte på de formidable mulighetene i aksen Kirkenes-Tromsø. Men Rafaelsen er et unntak, og det første felles fylkestinget ble en  stor skuffelse for alle som hadde håpet på politikere som skulle markere styrke på vegne av den nye arktiske regionen.

For finnmarkingene var det helt tydelig at det dreide seg om en begravelse. Det eneste som manglet var sørgebindene og en sogneprest til å foreta jordpåkastelsen. Mistro og mistillit hang som tjukk skodde over møtelokalet. Rausheten glimret med sitt fravær. De fleste var mye mer opptatt av sorgarbeid og å  hilse til hjembygda, enn å delta i byggingen av noe nytt.

Etter å ha vært samlet i Kirkenes i to dager og brukt en million kroner, ble det ikke gjort et eneste viktig vedtak. Det som skulle bli et historisk møte var på alle måter forglemmelig. Ikke engang så mye som et veiledende vedtak våget man seg på.

Beslutningen om sammenslåing av Troms og Finnmark ble tatt på Stortinget den 8.juni. Nesten fem måneder senere erklærer flertallet av politikerne i Troms og Finnmark at de ikke er klare til å gi noen signaler om hvordan de vil at det nye storfylket skal skrus sammen, verken om navn, om styringsform, om sammensetning av fellesnemd eller størrelse på det nye fylkestinget.

Det nærmer seg en skandale, og jeg vil nødig nøre opp under politikerforakt, men er vi ikke vitne til noe i nærheten av mangel på respekt for skattebetalernes penger? Jeg tror mange vil oppfatte det sånn.

I tillegg er det kontraproduktivt fordi det haster med å få prosessen i gang. Allerede før jul må innspillene være gitt til Kommunaldepartementet, som skal innstille til Stortinget om blant annet navnet på det nye storfylket.

Men da møtet startet i Kirkenes gjorde Senterpartiet og Arbeiderpartiet det klart at det ikke er aktuelt å gjøre noen vedtak.

Så lenge det finnes en ørliten mulighet for at KrF støtter et Dok 8- forslag på Stortinget om å oppheve sammenslåingen, fortsetter den angstdevne reverseringsmaskinen ufortrødent videre.

Knut Arild Hareide og KrF må ta en stor del av ansvaret for denne situasjonen. Ved å unnlate å gi noe klart svar om Troms og Finnmark, har han tent håpet hos reverseringskreftene, som fortsetter å spille seg ut.

Finnmark Aps fylkesordfører Ragnhild Vassvik gjorde det klart fra talerstolen at man prioriterer arbeidet med å få Stortinget til å omgjøre beslutningen. Dermed var tonen for møtet satt og etter to dager er man ikke kommet en millimeter lengre.

Frontene mellom Troms og Finnmark synes å være så steile at det nå er mer og mer sannsynlig at det er Jan Tore Sanner som til slutt må ta avgjørelsene. Hvis det skjer, og det virker sannsynlig, blir folketallet lagt til grunn. Da blir både hovedsetet og administrasjonen  lagt til Tromsø.

Den første pinligheten startet forresten med en ferdiginnspilt videohilsen fra Jan Tore Sanner. Der fremsto han like entusiastisk som en bruktbilselger i Sahara. Mannen som har drevet gjennom tvangsekteskapet hadde ikke tid til å reise i  bryllupet. Ifølge statsrådens kalender var han opptatt med en medarbeidersamling i Høyre, på Sundvollen.

Det var ikke antydning til applaus etter Sanners hilsen nordover..

 

 

 

.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer