Foto: UNN

En pårørendes betraktninger

Foretaksmodellen er blitt den katastrofen mange varslet.

De aller fleste ansatte med direkte pasientkontakt gjør en utmerket jobb ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN): Løper, smiler, pleier, måler, trøster, medisinerer, lindrer og helbreder. Engasjementet og serviceinnstillingen er imponerende for oss som er pasienter og pårørende. Vennligheten og hjelpsomheten er overveldende.

Som organisasjon står imidlertid UNN for en menneskefiendtlig virksomhet.

Det begynner allerede ved den akutte skaden eller sykdommen. Det tar tid å forklare situasjonen til akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK). Operatøren har fått streng beskjed om å sile effektivt blant henvendelsene. Sykehuset kjører med fullt belegg, og akuttmottaket skal ikke fylles med pasienter. Er situasjonen tilstrekkelig alvorlig, og innringeren overbevisende, sendes likevel ambulanse ut i pasientforløpets førstelinje.

Dersom pasienten kommer inn med en enkel og kjent diagnose, står mottaksapparatet klart for hurtig respons og vellykkete prosedyrer. Klare symptomer og funn fra ett og samme organ håndteres profesjonelt.

For eget tilfelle, som pårørende, ble situasjonen atskillig mer uoversiktlig og krevende. Ved multiple diagnoser, medfødte syndrom, sammensatte lidelser eller flere samtidige symptomer, merker en fort hvordan sykehusets organisasjon settes på prøve.

Pasienten ble innlagt ved en avdeling med ledig sengeplass. Ikke der det fantes størst ekspertise rundt sykdomsbildet. Overlegen konkluderte etter noen dager at prøvene var normale og pasienten utskrivningsklar. Dette til tross for at selv kjøkkenpersonell og gartnere utenfor akuttmottaket kunne se at pasienten var alvorlig syk. I samme helsetilstand som ved innleggelse.

Det er umulig å fri seg fra spørsmålet om hvilke hensyn som veier tyngst i en slik situasjon: Var det pasientens velbefinnende eller presset på sengeposten som var utslagsgivende for den raske hjemsendelsen? Er sykehusets økonomi best tjent med høy «turnover» av pasienter, og er det i så tilfelle slik at legene er pålagt å la slike hensyn gå foran omsorgen for den hjelpetrengende?

Når en pasient er «ferdig utredet» ved en avdeling, uten at underliggende årsak er funnet, må da pasienten virkelig sendes ut av sykehuset for å oppsøke fastlegen og dokumentere at tilstanden er uforandret? Bare for at fastlegen skal sende ny henvisning for innleggelse ved annen avdeling for å starte utredningen innen et annet fagområde?  

Syke kan utredes over flere år på grunn av sviktende pasientinformasjon mellom avdelingene. Vanntette skott har oppstått som resultat av intern rapportering, kontroll og en absurd økonomistyring som ofte står i konflikt med helsearbeidernes etikk og pasientens beste.

Foretaksmodellen er blitt den katastrofen mange varslet. Sykehusene som lojalt skal følge styringssignalene fra de regionale helseforetakene, ser ut til å tvinges til å legge opp virksomheten som om deres fremste formål var å tjene penger. Stadig flere tar til ordet for at sykehusene må vektlegge åpenhet, involvering, kvalitet og pasientsikkerhet i mye større grad.

Det meldes hyppig om helsepersonell som ikke ønsker å søke seg til Nord-Norges største sykehus. Dette er en trist utvikling for en av landsdelens hjørnesteinsbedrifter.

Omdømmeavdelingen ved UNN vil hevde at det er på grunn av de mange negative omtaler og en aggressiv presse. Ansatte, pasienter og alle som følger nyhetene, oppfatter utviklingen som resultat av elendig personalpolitikk, dårlig ledelse, manglende tillit og manglende evne til å lære av egne feil.

Basert på samtaler i sykehussystemet den siste tiden, har jeg fått mye informasjon vedrørende politikk, administrasjon og på helt ned til individnivå.

Styreleder Jorhill Andreassen har beviselig og gjentatte ganger blitt veiledet av Tor Ingebrigtsen før vedtak har blitt fattet. Sykehusdirektøren har gjort det til vane å komme med uttalelser som i begrenset grad samsvarer med de faktiske forhold: https://www.nordlys.no/anmeldelse/jobb/krim/unn-ledelsen-pasto-at-rutine….

Administrerende direktør Lars Vorland og direktør Kristian Fanghol i Helse Nord RHF gir befaling til Ingebrigtsen som blir instruert av Helsedirektoratet som igjen har det fra byråkrater og PR-agenter plassert i regjeringens støtteapparat.

Til slutt vil blir dette et politisk spørsmål for Stortinget: Hvilke føringer skal helsevesenet gis og hva slags type ledere kan godtas ved norske institusjoner?

UNN lider under en strukturell floke. Ut fra de signaler jeg har fått, ligger imidlertid vanskene like mye på det personlige plan. Aller først må de fire ovennevnte navngitte personene i ledelsen erstattes slik at sykehuset kan få troverdighet og tillit tilbake.

Som pårørende kjenner jeg på dyp en mistro til dagens organisering og ledelse.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer