Det haster å få på plass en vitenskapsbasert definisjon og kartfesting av iskanten i forvaltningsplanene for både Barentshavet og Norskehavet.

Regjeringen tegner en politisk iskant i Arktis som vil tillate oljeindustrien å trenge inn i noe av den mest sårbare naturen verden har. Når isen smelter, trenger dyrene og artene som lever der økt beskyttelse. Derfor er vitenskapsfolk bedre egnet til å definere iskanten enn politikerne.

Regjeringen har nok en gang forsøkt å flytte grensene for iskanten for å legge til rette for økt oljeaktivitet. Det nye forslaget bryter fullstendig med miljøfaglige råd og er laget for å slippe oljeindustrien lenger inn i det sårbare Arktis.

Iskanten er definisjonen på hvor isen møter havet lengst nord. Regjeringens forslag til hvor denne grensen bør settes, dukket sist opp i den oppdaterte forvaltningsplanen for Norskehavet for noen uker siden. Det var det få som la merke til, og det var kanskje også meningen. Også tidligere har nemlig regjeringen forsøkt å flytte grensene for iskanten. Den gang fikk de forslaget i retur fra Stortinget.

De globale klimaendringene utgjør en enorm trussel mot livet i Arktis. Isen smelter i rekordfart og is-avhengige arter lever under et stadig større press. Regjeringen hevder at iskanten «har flyttet seg selv», og at de kun har tegnet opp grensen mellom is og hav på nytt, basert på målinger i et nytt tidsrom. En modernisert iskant, altså.

Også vi ønsker en oppdatert definisjon av iskanten. Men metodene regjeringen legger til grunn for å avgjøre hvor iskanten går i Arktis, tar ikke hensyn til naturen den er skapt for å ivareta. Iskanten er et område i stadig bevegelse. Noen ganger går isen så langt nord som regjeringen foreslår i sin definisjon, men med jevne mellomrom beveger isen seg mye lengre sør. Da beveger sel, hval, hoppekreps og alger seg sørover med isen. Iskanten er nemlig et særlig rikt og sårbart område som har en buffer av biologisk mangfold foran seg hvor mange av de viktigste prosessene i havet skjer. Det vil si at det sør for selve iskanten ligger et belte med algevekst og rikt plankton som danner grunnlaget for mye av dyrelivet i hele resten av Arktis.   

I dag er iskanten en politisk tegnet linje på et kart. Men den tar altså ikke hensyn til naturen i særlig grad. Vi mener at det må være vitenskapsmiljøer, ikke politikere, som foreslår hvor linjene i kartet skal trekkes. Norske forskere har tidligere foreslått en ny metode som tar hensyn til hele isens utbredelse, og anbefalt en iskant på miljøets premisser. Den politiske iskanten går mye lengre nord enn den mijøfaglige iskanten gjør, dermed blir det rom for å flytte oljevirksomhet lenger nord.

Når regjeringen tegner sin linje, er det ut fra hvor mye is som er observert i 30 prosent av dagene i april, i løpet av de siste 30 årene. Forskerne tar utgangspunkt i hvor mye is som er observert i hele april, i samme periode. Det kan virke som en liten teknisk detalj, men det får like fullt store konsekvenser for fisk, sjøfugl og mange utrydningstruede arter i våre mest sårbare havområder. I andre land, som Canada, bruker de andre metoder for å fastsette hvor grensen går. Det finnes ingen universell måte å avgrense på, og det kan godt hende at isutbredelse gjennom hele året ville vært en bedre metode enn å se på isen i april. Det som er viktig for oss, er at definisjonen som velges er basert på miljøfaglige og ikke næringspolitiske hensyn.

Hele poenget med å ha forvaltningsplaner er å legge til rette for en vitenskapelig og økosystembasert forvaltning av norske havområder. Det betyr at naturen skal settes i første rekke. Det er veldig uheldig at grensen for hvor isen går blir et stridstema i diskusjonen om nye oljelisenser, når det er grensene for hva naturen tåler som burde oppta oss alle. Det haster å få på plass en vitenskapsbasert definisjon og kartfesting av iskanten i forvaltningsplanene for både Barentshavet og Norskehavet.

Hvor iskanten defineres på kartet, kan nemlig bety et være eller ikke for et enormt antall arter som lever i dette viktige naturområdet i Arktis. Klimaendringene gjør allerede at deres leveområder forsvinner i skremmende tempo. Det siste de trenger er enda en trussel, representert ved norske politikere med olje i blikket.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Et innlegg i den pågående debatten om PCI-behandling til befolkningen i Nord-Norge.

2
501

Verden over arrangeres Equal Pay Day (likelønnsdag) for å markere den globale uretten som ligger i at kvinner tjener mindre enn menn. Unio har valgt å markere Equal Pay Day den 18.

0
43