Hålogaland = status, makt og innflytelse

Hva skal et samlet Nord-Norge hete? Ulike forslag lanseres, deriblant det gamle, norske landsdelsnavnet Hålogaland.

Hålogaland minner oss om vår nordnorske identitet, om landsdelens betydning og nasjonale styrke i samlingen av Norge til et kongerike.

Historisk knyttes Hålogaland i vikingetiden til nasjonal makt og innflytelse i det som skulle bli kongeriket Norge. Hålogaland var betegnelsen på Nord-Norge før Norge ble en del av Kongeriket Danmark (1397). Det gamle Hålogaland, strakte seg fra Nord-Trøndelag og helt til Vardø, og i en periode fram til året 999, helt til Kola og Kvitsjøen.

I dag brukes navnet på moderne institusjoner som Hålogaland Teater, Sør-Hålogaland og Nord-Hålogaland bispedømmer. Hålogaland lagmannsrett omfatter fylkene Nordland, Troms og Finnmark, samt Svalbard og Jan Mayen. Hålogaland brukes i dag ofte som fellesnavn på regionen Vesterålen, Lofoten, Ofoten og Sør-Troms, men dette er ikke dekkende, fordi nordre Nordland og Sør-Troms bare var en liten del av det historiske Hålogaland.

Hålogaland minner oss om vår nordnorske identitet, om landsdelens betydning og nasjonale styrke i samlingen av Norge til et kongerike. Slik sett symboliserer Hålogaland den status, makt og innflytelse regionsreformen har for øye for Nord-Norge, men som våre fylkespolitikere ikke forstår. Hos de sperrer Janteloven for landsdelens unike muligheter.

Danskene benevnte Hålogaland som Norderlandene og delte landsdelen inn i administrative amter/lener som ellers i Danmark. Norderlandene ble administrert  som de var en «dansk koloni»  styrt via fogdene  i Bergen, Trondheim og Vardøhus.  Danskekongenes politiske og økonomisk «kolonipolitikk»  preget landsdelens næringsliv og utvikling. Tiende- utbyttet havnet i kongenes statskasse og i fogdenes og amtmennenes private lommer. Landsdelen ble liketil pantsatt som garanti for danskekongens krigsgjeld til Baron von Pettersen i Holland. Nord-Norge ble slik sett forvaltet som kongens privat eiendom. Etterlevningene, Moursund- og Lyngengodset, kan stå som eksempler på oppsplitting og utbytting  i denne forvaltningsperioden.

Etter unionsoppløsningen med Sverige, ble amt/len og fogderier erstattet med det gamle norske ordet fylke i 1919, mens landsdels administrative forvaltningsenheter fra dansketiden ble beholdt. Avvikling av dansk administrative oppsplitting  kan nå sluttføres, og Nord-Norge gjenoppstå som Hålogaland, en samlet landsdel med tyngde i nasjonal politikk og økonomi.

 

  

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse