I over ett år har det foregått undersøkelser, sonderinger og samtaler mellom norske og amerikanske forsvarsrepresentanter. Temaet har vært en amerikansk base på Setermoen i Troms. Senest torsdag 28. september ble den øverste lederen for US Marine Corps, general Robert Neller, fløyet rundt for å se på de norske forsvarsinstallasjonene, forlegningene og skytefeltene i Mauken og Setermoen. Han skal, etter det Nordlys kjenner til, ha tilbrakt dagen sammen med generalinspektøren i Hæren og flere toppoffiserer fra Luftforsvaret.

I januar i år ble det opprettet en amerikansk styrke med 330 amerikanske marinesoldater på Værnes. Disse var i første omgang ment å ha en tilstedeværelse til ut 2017, men regjeringen forlenget i juni i år dette til å gjelde ut 2018. I Forsvarsdepartementet omtales dette opplegget som «rotasjonsbasert trening», der styrken skal skiftes ut med nytt personell hver sjette måned. Denne formuleringen er et røykteppe for å omgå det faktum at ordningen med stor sannsynlighet vil utgjøre en permanent, amerikansk base.

I forrige uke avslørte Nordlys planene om et opplegg etter samme mønster i indre Troms, med det som kan bli nok en permanent tilstedeværelse for amerikanske styrker på norsk jord. Kilder i Forsvaret har opplyst at det skal dreie seg om en mekanisert stridsgruppe med mer enn 400 soldater og offiserer fra det amerikanske marinekorpset, forlagt på Setermoen. Med seg vil styrken ha tungt materiell, blant annet egne stridsvogner. Forsvarsdepartementet har på spørsmål om saken fra Nordlys og flere andre medier, gitt uklare og unnvikende svar. Det er forståelig, all den tid disse planene av flere grunner vil kunne bli en særdeles het, politisk potet for regjeringen.

Hovedårsaken til at disse planene er politisk dynamitt, er åpenbar. Det er et brudd med den basepolitikken Norge har ført helt siden vår inntreden i NATO i 1949, en linje som også lå fast gjennom hele den kalde krigen. Denne politikken ble utformet av datidens Gerhardsen-regjering og innebar at Norge ikke skulle «tiltre noen overenskomst med andre stater som innebærer forpliktelser for Norge til å åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep». Denne erklæringen var i hele perioden på over 40 år det aller viktigste elementet i norsk sikkerhetspolitikk for å berolige Sovjetunionen. Regjeringens forsøk på å snakke seg bort fra at man nå fraviker denne linjen, er intet mindre enn oppsiktsvekkende. En så alvorlig snuoperasjon krever åpenbart en begrunnelse fra Solberg-regjeringens side, både overfor Stortinget og norsk offentlighet forøvrig.

Hvis en relevant norsk forsvarspolitikk krever at vi bør ha en permanent tilstedeværelse av amerikanske styrker i Troms, forteller det en sørgelig historie om tilstanden i dagens norske forsvar. Det vil også være en innrømmelse av at vi heller ikke i overskuelig fremtid vil være i stand til å styrke vår forsvarsevne til et nivå der vi selv kan ta ansvaret for å hevde suverenitet over eget territorium, selv i fredstid. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er vel et tegn på at man eldes, - det at man ser seg tilbake og sammenlikner ”før og nå.” Jeg har lenge hatt meninger om innvandring og integrering, - og det var ikke alltid like greit. De siste 3 til 4 årene har det imidlertid skjedd en endring.

0
13