Skandalehistorien om Goliat kan medføre et tilbakeslag for all fremtidig petroleumsaktivitet i Barentshavet. Det er åpenbart at Eni har forsynt motstanderne av slik aktivitet med store mengder bensin til nei-bålet, skriver Oddvar Nygård. Foto: Eni Norge

En skandale av bibelske proporsjoner

Det skader hele næringen og setter hele fremtiden for petroleumsaktivitet i Barentshavet i et særdeles dårlig lys.

Oljeplattformen skulle bringe verdiskaping, lykke og velferd i nord. Slik var det glade budskap fra den norske petroleumsbransjens fremste apostler. Goliat-plattformen var en kjempe som hadde fått sin gammeltestamentlige navnedåp etter olje- og gassfeltet, og ble hyllet som nordområdenes lyse fremtid da den ankom sin destinasjon i april 2015. Stemmer i oljenæringen utropte dagen da plattformen ankom til feltet 85 kilometer nordvest av Hammerfest, til intet mindre enn en historisk begivenhet. Dette skulle bli starten på en gullalder i nord; et petroleumseventyr i Barentshavet.

Men Goliat hadde allerede kommet skjevt ut. På det tidspunktet den ankom var leveransen av plattformen flere år forsinket og prosjektet hadde pådratt seg en budsjettsprekk på 16 milliarder kroner. Siden den gang har det bare gått den veien høna sparker for Goliat-prosjektet. Fedrene til navnet hadde kanskje glemt at kjempen falt da han møtte David.

Skandalene har stått i kø. På den korte tiden, bare vel halvannet år, siden oppstart av produksjon på Goliat-feltet, har plattformen pådratt seg 47 alvorlige hendelser, ulykker, uhell, feil og skader. Operatørselskapet Eni har måttet stanse produksjonen på Goliat-plattformen en rekke ganger på grunn av til dels svært alvorlige feil og sikkerhetsproblemer. I starten av oktober i år fikk den italienske operatøren Eni pålegg om stans av Petroleumstilsynet. Årsaken var omfattende feil på det elektriske utstyret. Dagen før nedstengingen hadde en av plattformsjefene sagt opp og sluttet på dagen. Grunnen var uenighet med Eni om sikkerhetsspørsmål om bord.

Men operatøren gjenåpnet oljeproduksjonen på Goliat 3. oktober, selv om de alvorlige feilene på plattformen som tilsynet påpekte, ikke var utbedret. Da varslet tilsynet påny at Eni måtte fullføre kartlegging av potensielle tennkilder, og iverksette tiltak, før produksjonen av olje kunne gjenopptas. Først da stanset Eni oljeproduksjonen, og den har siden vært stengt. Nå viser det seg at plattformen kan ha vært drevet i strid med el-sikkerhetsregler helt siden oppstarten i mars 2016. Det skriver Dagens Næringsliv, som skal ha fått innsyn i dokumenter vedrørende saken.

Nylig ble det offentliggjort en analyse av den forventede fremtidige økonomiske status til Goliat-prosjektet. Det var Teknisk Ukeblad som først publiserte saken. Rapporten ble laget av professor i petroleumsøkonomi, Knut Einar Rosendahl, på bestilling fra Bellona. Den konkluderer med at Goliat kan bli det første produserende oljefeltet som Norge taper penger på. «Våre utregninger indikerer at det er høy sannsynlighet for at Goliat vil komme ut med et negativt resultat når feltet blir stengt ned. En betydelig økning av oljeprisen kan endre dette resultatet», sier Rosendahl.

Ifølge professoren må Goliat-feltet ha en oljepris på 75 dollar per fat for å kunne produsere lønnsomt. Hvis oljeprisen holder seg på det nivået den er på i dag, og dollarkursen er stabil i forhold til norske kroner, vil Norge måtte bokføre et tap på ytterligere 12 milliarder kroner når feltet stenges. Dersom oljeprisen skulle bevege seg oppover vil dette selvsagt minimere tapet. Eni har hevdet at deres kalkyler viser at de kan produsere lønnsomt med en oljepris på 50 dollar fatet. Dette estimatet ligger altså milevidt fra Rosendahl analyse, men det er denne kalkylen som er presentert Stortinget. Regnestykket kom etter en mistenkelig epost-utveksling mellom departementet og Eni, som har vekket berettiget oppsikt. Frederic Hauge i Bellona beskylder nå olje- og energiminister Terje Søviknes for å ha presentert feilaktige økonomiske overslag om Goliat-feltet til Stortinget.

Hva utfallet av denne saken blir, er fortsatt uavklart. Det som imidlertid står fast er at driften av Goliat-plattformen er og blir en skandalehistorie. Det er nesten uvirkelig hvor lemfeldig operatøren Eni har vært når det gjelder å ivareta sikkerheten på plattformen. Slike forhold utsetter ikke bare plattformen og hundrevis av ansatte for livsfare. Det skader hele næringen og setter hele fremtiden for petroleumsaktivitet i Barentshavet i et særdeles dårlig lys. Spørsmålet er hvor lenge en operatør som viser slik unnfallenhet med hensyn til sikkerhet for mannskapene om bord, og i tillegg utgjør en overhengende trussel for det marine miljøet der den opererer, skal få lov å holde på?

Skandalehistorien om Goliat kan medføre et tilbakeslag for all fremtidig petroleumsaktivitet i Barentshavet. Det er åpenbart at Eni har forsynt motstanderne av slik aktivitet med store mengder bensin til nei-bålet. Taperne i denne historien er ikke bare oljeselskapene og statskassen, men også viktige deler av næringslivet i nord. Den som oppsummerer situasjonen best er kanskje redaktøren i Teknisk Ukeblad, Jan M. Moberg: «Goliat-operatør Eni og statsråd Terje Søviknes synes å rive ned 50 år med tillit på norsk sokkel».

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!