En spade er en spade

Det er enkle psykologiske årsaker til at straff ikke virker avskrekkende og kriminalitetsforebyggende.

Etter justisminister Sylvi Listhaugs karakterisering av overgripere mot barn som monstre har debatten om ordbruken hennes nærmest daglig gått i media. Kritikken har dreid seg om at hun som statsråd og øverste ansvarlig for landets justissektor ikke bør karakterisere mennesker som har begått straffbare handlinger på nedverdigende måter. Som justisminister forventes det at hun forsvarer vår humane rettspleie der lovbrytere skal behandles med respekt. Listhaug selv avviser kritikken og insisterer på å kunne kalle en spade for en spade. Som kjent snakker hun også rett fra levra når det trengs. Ordbruken signaliserer økt innsats i etterforskningen og hardere straffer slik at overgriperne besinner seg, hevder hun.

Det er selvfølgelig lett å harselere over manuelle graveredskaper og et renseorgan for kroppens avfallsstoffer som sannhetsvitner i en seriøs diskurs. Men denne merkelige argumentasjonen ser ut til å aksepteres av stadig flere politikere. Fremskrittspartiets ledende politikere har lenge brukt dem fordi de tror at folk flest ikke skjønner saklig argumentasjon. Men problemet er at de indirekte hevder at saklig argumentasjon er uærlig og usann. Dermed undergraves respekten for saklig argumentasjon der sammenhengene mellom premisser og konklusjoner er idealet. Derved øker avstanden mellom politikere og de deler av befolkningen som har lært saklig debatt gjennom sin utdannelse og arbeidserfaring. Politikerforakten øker.

Men enda mer alvorlig er det at barn merker seg at det er lov å bruke stygge karakteristikker og nedlatende omtale av andre mennesker. Voksne er som kjent sterke rollemodeller for barn og Listhaugs krenkende omtale av andre legitimerer at barn gjør det samme. Vi sliter med å fjerne mobbing i skolen og vi har en justisminister som motarbeider dette arbeidet.

Vi skal også være oppmerksom på at forskjellene i samfunnet øker i Norge og i den vestlige verden. Vi vet at Ayn Rands økonomiske egoisme, kalt objektivisme, representert ved ekstrem markedsøkonomi bidrar til dette. Markedsliberalister i norsk politikk følger opp hennes dogmer om at hvis de fattigste ikke blir fattigere gjør det ikke noe om de rikeste blir rikere, selve oppskriften på økte forskjeller. Problemet forsterkes hvis de fattigste foreldrene lar seg imponere at statsråders «folkelige» språkbruk og adopterer foreldrenes fasinasjon. Vi vet at fattigdom og utenforskap leder til populisme. Populisme og økte forskjeller følger hverandre i flere og flere land. Vi er inne i en meget farlig spiral.

Listhaug forsvarte sin ordbruk med at den signaliserte økt innsats for å avsløre og straffe overgriperne. Listhaug og Fremskrittspartiet har i alle år insistert på at trusler om strengere straffer fører til nedgang i kriminalitet. I USA, høyresidens idealsamfunn, har 32 av 50 stater dødsstraff og 3035 fanger satt på dødscelle i 2014. I 2012 sonet 3278 livstidsdommer for småkriminalitet uten mulighet for benådning. 15000 mennesker ble drept av skytevåpen i 2014. Det er ingen sammenheng mellom strenge straffer og kriminalitetsraten. USA er et av landene i den vestlige verden som har mest kriminalitet.

Det er enkle psykologiske årsaker til at straff ikke virker avskrekkende og kriminalitetsforebyggende. La oss gå grunnleggende til verks. Årsaken til at en handling gjentar seg er at de umiddelbare konsekvensene er positive. Når en person begår et lovbrudd, f.eks. et seksuelt overgrep mot et barn er det de umiddelbare konsekvensene som gjør at han gjentar det, ikke potensielle hardere straffer en gang i fremtiden. De umiddelbare konsekvensene er seksuell tilfredsstillelse. Seksuell opphisselse med påfølgende tilfredsstillelse er en meget kraftig konsekvens av en seksuell handling, selv om den er ulovlig. Det er det biologiske grunner til. Uten evnen til seksuell opphisselse og seksuell tilfredsstillelse hadde vi dødd ut som art. Hvis vi bruker drap som eksempel er analysen i prinsippet den samme, men (vanligvis) i stedet for seksuell tilfredsstillelse er det (ofte) sinne, raseri, hevn eller andre sterke emosjonelle tilstander i kombinasjon med liten impulskontroll som kan føre til drapshandlingen. Konsekvensene er en følelsesmessig utladning, tilfredsstillelse, og hevn.  Men det er aldri fjerntliggende, generelle trusler om straff som påvirker voldshandlingen og om den vil gjenta seg. Vi trenger ikke gå til alvorlige lovbrudd for å illustrere poenget. De positive konsekvensen av å ta en røyk for en vanerøyker er mye sterkere enn den generelle kunnskapen han har om røykens skadevirkninger. Vi husker at utallige informasjonskampanjer ikke hadde noen virkning på røykeomfanget før røykeloven. Det måtte en røykelov til der det ble forbudt å røyke på offentlig sted. Hvis du likevel tar deg en røyk blir du kastet ut. Konsekvensene er umiddelbare, ikke potensielle skadevirkninger en gang i fremtiden.

Justisministerens tankegods er ganske enkelt faglig feil. Men utsiktene til forandringer er dårlige når Listhaug i kollisjon med juristen Anine Kjærulf på Dagsnytt 18 den 26. januar fortalte oss at hun ikke har behov for å bli korrigert av fagfolk. Hun vil fortsette å kalle en spade for en spade. Så da så.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse