Det er mange meninger om måten fratredelsene ved UNN skjedde på. Debatten har bølget frem og tilbake i mediene. Jeg har vært tydelig i min mening i de intervjuene jeg har gitt, skriver direktør Lars Vorland i Helse Nord.

En spesiell uke

Det er ikke plass til to universitetssykehus i Nord-Norge, skriver toppsjefen i Helse Nord, Lars Vorland.

Da jeg åpnet  den regionale pasientsikkerhetskonferansen i Tromsø denne uken var mange i salen spente på hva jeg kom til å si. Det var ikke bare lett å skulle snakke om pasientsikkerhet og arbeidsmiljø i lys av den siste ukens hendelser. 

Uken har vært krevende for Helse Nord, og spesielt medarbeiderne på UNN. Når en toppleder, styreleder og nestleder i styret slutter på den måten som dessverre her har skjedd, preger det mange. 

Jeg forstår at noen medarbeidere kan føle usikkerhet for hva som egentlig foregår i Helse Nord og også stille spørsmål ved samarbeidet i regionen. Usikkerhet er ikke et godt utgangspunkt for godt arbeidsmiljø.

Det er mange meninger om måten fratredelsene skjedde på. Debatten har bølget frem og tilbake i mediene. Jeg har vært tydelig i min mening i de intervjuene jeg har gitt.

Det er viktig for meg å si til ansatte på UNN og til ansatte i våre andre sykehus i landsdelen: Nord-Norge er stort, men samtidig lite. Vi er få mennesker. UNN er landsdelens eneste universitetssykehus, og det skal UNN fortsatt være. De debattanter som påstår at Helse Nord RHF holder på å bygge ned UNN for å få to universitetssykehus i landsdelen tar rett og slett feil. 

Det er ikke plass til to universitetssykehus i Nord-Norge. Det er det ikke nok pasienter til. Dette garanterer jeg at alle ledere på toppnivå i hele foretaksgruppen vet, og det støtter de. Jeg kan forsikre om at vi i Helse Nord RHF, vi som eier UNN, ikke vil endre kurs.

En av våre fremste fordeler i Helse Nord er at vi er store, men samtidig små. Vi er den største arbeidsgiveren i Nord-Norge, og den organisasjonen som er mest avhengig av hverandre – samarbeid mellom sykehus – for å kunne gi pasienten et så godt helsetilbud som vi gjør. 

I en så stor organisasjon vil vi oppleve rystelser som vi har gjort denne uken. Når landsdelen på andre områder sliter med å få til samarbeid, må vi i helsetjenesten fortsette å vise at vi får det til – også under og etter slike situasjoner som dette. Vi blir nå satt på en virkelig prøve om hvordan vi kommer oss ut av det som av noen vil oppleves som en slik krise.

I disse dager gjennomfører vi medarbeiderundersøkelsen ForBedring. Her undersøkes pasientsikkerhetskulturen og arbeidsmiljøet. Et godt arbeidsmiljø er en viktig faktor for god pasientsikkerhet. Det var et hovedtema på den regionale pasientsikkerhetskonferansen.

Tidligere undersøkelser har vist at vi i stor grad trives på jobb og at vi alt i alt har et godt arbeidsmiljø. Den viser også at det må gjøres forbedringer. Medarbeiderundersøkelsene er et viktig verktøy for å gjøre organisasjonen bedre. 

Jeg oppfordrer derfor alle til å si sin mening i årets undersøkelse. 

Pasientsikkerhet handler om at ingen mennesker er ufeilbarlige. Pasientsikkerhet handler om å ha åpenhet om feil, for å lære av dem til å bli bedre. Det er en viktig erkjennelse. 

Essensen i pasientsikkerhetsarbeidet er noe jeg mener er det viktigste for å tåle kriser og å lykkes i sykehusene: Vi må være åpne og stå i det. Og vi må forbedre oss sammen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse