Høyre i regjering har satt av titalls millioner for å understøtte målrettede tiltak i skolen for et sunt kosthold og for å utvikle gode lokale modeller.

I Nordlys 12. september tar Oddvar Nygård til ordet for innføring av en statlig matpakke i skolene og innleder med setningen «Det er det barnet som ikke får med seg matpakke hjemmefra som trenger politikere som ser dem.» Nettopp. Det er de barna som ikke har med seg matpakke, som trenger oss aller mest. De trenger trolig også en skole som lykkes bedre i å gi dem sosial mobilitet. Derfor har Høyre og regjeringen styrket innsatsen for gode skolemåltid, samtidig som vi gjennomfører tidenes satsing på lærere og styrking av tidlig innsats.

En generell ordning med skolemat fra staten ville bli en milliardsatsing som ikke løste et stort problem, og som ville gått på bekostning av viktigere tiltak i norsk skole. Stor helsefremmede effekt ville det heller ikke bidratt til. En rapport fra Forskningsrådet viser nemlig at 86 % i grunnskolen og 97 % i 1-7.trinnet har med en sunn matpakke hvor de fleste består av grovt brød, knekkebrød, skinke eller ost. Den sterke matpakketradisjonen vi har i Norge skal vi være stolte av. Samtidig må vi se barn som ikke har et like godt utgangspunkt hjemme. 3 % av barna i 1.-7.trinn har ikke med mat på skolen og ingen barn skal gå sultne. Da har foreldrene sviktet og større spørsmål enn innføring av generelle ordninger burde komme på dagsorden og avklares i dialogen mellom skole og foreldre.

Høyre og de borgerlige partiene gjennomfører målrettet satsing med støtte til lokale modeller og subsidiering av abonnementsordninger. Vi ser flere eksempler på gode lokale løsninger, også her i Tromsø-regionen. Målrettingen gir samtidig plass til tidenes satsing på videreutdanning av 5500 lærere årlig, i tillegg til at over 1100 flere lærere er satt inn mot 1.-4.trinnet for å styrke tidlig innsats og bedre barnas lese-, skrive- og regneferdigheter. Det er slike grep som styrker sosial mobilitet og som gir en bedre skole. Denne prioriteringen støttes av internasjonal forskning og gir utvilsomt en bedre skole for alle, spesielt de som ikke får like mye støtte hjemmefra.

Helsetilsynet har for øvrig avdekket at det kan være flere grunner til at barna våre ikke får i seg mat i løpet av skoledagen. Kun 55 % i barnetrinnet og 40 % i ungdomstrinnet har minimum 20 minutters organisert matpause. I september 2015 strammet derfor regjeringen inn ovenfor skolene hvor det stilles klarere forventninger for å sikre gode holdninger og rammer for et sunt måltid. Høyre i regjering har satt av titalls millioner for å understøtte målrettede tiltak i skolen for et sunt kosthold og for å utvikle gode lokale modeller.  Blant annet bedrer regjeringen tilgang på frukt og grønt gjennom en subsidiert abonnementsordning som koster bare 3 kroner dagen, eller 60 kroner måneden – og er en tilsvarende ordning som finnes for skolemelk, yoghurt og juice.

Det er også verdt å huske rapporten i 2006 fra de rødgrønnes utvalg om varm skolemat. Her fremkommer det at innfasing av nødvendige investeringer og drift i et 30-årsperspektiv ville kostet samfunnet 89,5 milliarder i 2005-kroner. 11,7 milliarder utgjorde det første driftsåret.  Prisjustert etter 11 år er det liten tvil at dette ville vært en satsing som hadde gått hardt ut over andre viktige satsinger i skolen uten å hjelpe særlig mange. For ikke å snakke om alle utfordringer som ligger i ulike matallergier, religioner og dietter når man skal gi et tilbud til et stort mangfold av elever.

Arbeiderpartiet forslår nå en enkel skolemat-ordning med foreldrebetaling. Gahr Støre antydet i 2013 om lag 35 kroner for en lunsj, noe som betyr 700 kroner i måneden. Dermed utfordres gratisprinsippet i grunnskolen ytterligere. De fleste har penger til grovbrød og pålegg hjemmefra. Ytterligere 700 kroner i utgifter per måned er imidlertid ikke like enkelt for alle og det sosiale presset i kantinene ville for enkelte elever blitt stort.

Fortsatt går 1 av 5 elever ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive tilstrekkelig til å bygge på videre med utdanningen. Høyre ønsker den største innsatsen mot de viktigste løftene for norske elever. I de kommende årene skal vi derfor lykkes bedre i å sikre våre elever grunnleggende ferdigheter. Slik skaper vi en bedre skole med muligheter for alle.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Først tenkte jeg å la dette ligge, det blir bare mer bråk av det. Men så fant jeg ut at ja, det SKAL bli bråk, jo mer bråk jo bedre!

0
46

Helse Nord må rette ryggen og ta et oppgjør med de som har enøyd fokus på seg selv, og gir blaffen i Nord-Norge.

5
303