I siste liten ble adm. dir. Lars Vorland reddet av et utsettelsesforslag som inneholdt nettopp det hans kritikere har etterlyst i månedsvis. Det vil altså si, styret har nå pålagt ham å gjøre en jobb som for lengst skulle vært utført av Vorland og direktørene hans.

Helse Nord er i dyp og alvorlig krise

Det eneste som stiger til værs i Helse Nord er lederlønningene, mens tilliten synker til bunns.

PCI-saken har nå gjort stor skade for samarbeid og fellesskap i Nord-Norge.

De siste seks årene har direktørlønningene i Helse Nord økt med mellom 24 og 40 prosent. Foretaket har ni direktører, ingen norske helseforetak har flere.

Administrerende direktør Lars Vorland har selv en lønn på over to millioner kroner.

Med slike nivåer på lønningene skulle man forvente at direktørene makter å legge fram innstillinger til styret som ikke har svært alvorlige mangler.

Men nei. Eller rettere sagt, tvert imot. PCI-saken var så elendig utredet at Lars Vorland nok en gang har fått den i retur. Kan han leve med et slikt nederlag? Han kommer uten tvil  alvorlig skadeskutt ut av PCI-saken.

Han er nå direktøren som to ganger i løpet av få måneder ikke klarer å få flertall i styret sitt, på en av de desidert viktigste sakene i Helse Nord de siste fem årene.

Fadesen var åpenbar på onsdagens styremøte. I siste liten ble Vorland reddet av et utsettelsesforslag som inneholdt nettopp det hans kritikere har etterlyst i månedsvis. Det vil altså si, styret har nå pålagt ham å gjøre en jobb som for lengst skulle vært utført av Vorland og direktørene hans.

Det er ikke bare en flau kanossagang, det er direkte pinlig.

PCI-saken har nå gjort stor skade for samarbeid og fellesskap i Nord-Norge. Den har virvlet opp unødvendig støy, rett og slett fordi verken den faglige eller økonomiske begrunnelsen er god nok.

Et intervju med Lars Vorland i Nordlys tidligere denne uken er selvforklarende: «Denne saken er det riktig å prioritere, selv om vi ikke kan bevise at det vil gi økt helsegevinst i bedre overlevelse eller livskvalitet for pasientene».

Hva hadde skjedd med en direktør i næringslivet som overfor sitt styre hadde levert en så syltynn begrunnelse for å bruke 17 millioner kroner i investeringer, pluss 10 millioner i årlig drift? På toppen av det hele i et selskap som har iverksatt omfattende sparetiltak på alle bauger og kanter, slik Helse Nord har gjort?

Vorlands mantra ser ut til å være: PCI i Bodø er veldig dyrt, jeg har ingen dokumentasjon på at det har noen effekt, det hele er faktisk mer et spørsmål om tro og håp, men vi gjør det likevel, fordi nå er det bare prestisjen som gjenstår, og det er tross alt bare vondt å tape ansikt i offentligheten.

I et intervju med NRK Nordland i forrige uke innrømmet Vorland at «fagmiljøet ved UNN har faglige innvendinger som det ikke er så lett å gå imot»

Slik snakker en direktør som har en usedvanlig dårlig sak. Styremedlem Fredrik Sund sa det så presist i onsdagens styremøte: Som lege i hverdagen har han ikke anledning til å bruke medisinske metoder med store kostnader, men usikker helsegevinst. Så hvorfor skal spillereglene være annerledes for Helse Nord?

Det har ikke Helse Nord et eneste godt svar på, og derfor kan man ikke nå fortsette som om ingenting har skjedd. PCI-saken må få konsekvenser. Det må ryddes opp i Helse Nord. Man har en stor jobb å gjøre for å gjenvinne tillit, ikke minst i Finnmark.

For det første kan ikke de nye ROS- og konsekvensanalysene gjennomføres av Helse Nords administrasjon, som er ribbet for troverdighet. Den jobben må settes ut til en uavhengig instans, som blant annet innhenter vurderinger fra de øvrige helseforetakene.

For det andre må Helse Nord selv gjøre en risikovurdering av sitt eget nordnorske omdømme, som er i fritt fall. Det er en krise som er 100 prosent selvforskyldt og skapt av direktører og spinndoktorer  i eget hus, understøttet av en politisk kampanje med et usant narrativ om liv og død.

PCI-saken har blottlagt Helse Nord fullstendig. Et spørsmål som raskt melder seg er om foretaket kan fortsette med en medisinsk fagdirektør, Geir Tollåli, som er helt uten tillit ved landsdelens universitetssykehus? Det er uhyre spesielt at et nordnorsk helseforetak tydeligvis ikke er påkoblet det utvilsomt ledende medisinske miljøet i Nord-Norge.

Det mest skadelige med PCI-saken er spørsmålet som nå reises av svært mange i Troms og Finnmark. Og det er om Helse Nord – med sin lokalisering i Bodø – er så tett vevd inn i uformelle nettverk med Nordlandssykehuset og Nordland fylkeskommune, at de ikke lenger er i stand til å tjene landsdelens interesser.

Spørsmålet er nå om den nye arktiske storregionen som er under etablering i nord, er tjent med et slikt Helse Nord. Det er klare indikasjoner på at det i Bodø finnes nettverk i aksen mellom medisin og politikk som er monomant opptatte av å svekke pasientgrunnlaget ved Universitetssykehuset Nord-Norge, til fordel for Nordlandssykehuset. Det er farlig, ikke minst for folk i Finnmark.

Bør Helse Nords administrasjon i sin helhet kunne fortsette å ha tilhold i Bodø? Svaret avhenger av om man nå er i stand til å avslutte PCI-balladen på en verdig måte, og komme ut av krisen man selv har skapt gjennom den mest tvilsomme saksbehandling i foretakets historie. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer