Universitetet i Tromsø og rektor Anne Husebekk har sterk vekst i antall avlagte doktorgrader, det viser universitetets høye kvalitet og store betydning for Nord-Norge, skriver Nordlys på lederplass.

En triumf for UiT

UiT har blitt best i Norge på produksjon av doktorgrader.

Nye tall fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), viser nesten 50 prosent økning i antall avlagte doktorgrader ved UiT Norges arktiske universitet 1.halvår 2017, sammenlignet med 1.halvår i 2016.

For våren 2017 betyr dette at 76 personer disputerte ved UiT, noe som er en oppgang på 24 doktoravhandlinger sammenlignet med vårsemesteret 2016.

I undersøkelsen fremkommer det at det er UiT som nå har den største veksten i Norge, sammen med Oslo.

Fra og med 1.januar 2016 har UiT produsert 182 doktorgrader, mens Nord Universitet i samme periode har produsert 12. Totalt i Nord-Norge er det dermed avlagt 194 avhandlinger i løpet av 18 måneder.

Det er ingen tvil om at suksessen ved UiT skyldes langsiktig, strategisk arbeid, og at institusjonen på denne måten viser sin enorme betydning for Norge og hele den nordlige landsdelen.

UiT har hatt god virkning av å iverksette et arbeid med å øke gjennomstrømmingen av kandidater og sørge for at det er flere som tar PhD-graden på normert tid. Tallene reflekterer i tillegg at man har satset målrettet på enkelte fagområder.

Betydningen av den type kompetanse som ender med en doktorgrad kan ikke understrekes tydelig nok, ikke minst med tanke med de store utfordringer vi står overfor knyttet til teknologi og digitalisering. Det er disse som er i stand til å løse morgendagens problemer innenfor ulike sektorer. Mange av dem blir også viktige bidragsytere innenfor forskning.

Utvikling av kunnskap ved campusene i Tromsø, Harstad, Narvik og Alta  er i nasjonal toppklasse, og på enkelte områder også i verdensklasse.  Og trekker vi linjene lengre tilbake i tid, kan UiT vise til 1068 avlagte doktorgrader siden 2007. 

I nesten 50 år har UiT tatt et stort nasjonalt ansvar i nord. I tillegg har man forsynt landsdelen med arbeidskraft, og ny statistikk viser at 7 av 10 som uteksamineres, velger å arbeide i Nord-Norge.

Det må være en prioritert oppgave for alle nordnorske politikere og opinionsdannere å bidra til økt forståelse for UiT som en samfunnsmotor i nord, som med sin høye kvalitet også har behov for en forutsigbar vekst i finansieringen.

Med sine solide resultater og store kapasitet burde UiT nå ligge godt an til å få en enda større andel av potten, når de nasjonale midlene til PhD-stipendiater og forskning skal fordeles. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer