Body bilder: 
Mette Frederiksen, leder av Socialdemokratene i Danmark har sendt en verbal venstre hook inn i eget parti når det gjelder innvandringspolitikken.
For det burde ligge i Arbeiderpartiets gener å kjempe mot all undertrykking, inkludert patriarkalsk maktmisbruk på religiøst grunnlag, også når det gjelder islam!

_ Selvsagt har integrering med religion å gjøre. Vi har i dag shariadomstoler i Danmark. Det finnes muslimer i Danmark som ikke respekterer danske domstoler. Det finnes muslimske kvinner som ikke kan arbeide på grunn av at deres religion tilsier det. Det foregår en massiv sosial kontroll av unge jenter i religionens navn. Det er det vi burde demonstrere mot. Og vi må lukke skoler som understøtter parallellsamfunn!

Da lederen av Socialdemokratene i Danmark, Mette Frederiksen, tok sats og sa dette under en debattsending i dansk TV nylig, tok det nærmest fyr i studio. Reaksjonene var mange, og noen var ikke nådige.

Men svært mange tenkte nok: endelig!

Mette Frederiksens verbale venstre hook kan være starten på et historisk stemningsskifte.  Hun kan virkelig ha begynt å myke opp et årelangt, selvpålagt og ødeleggende åk for sosialdemokratene i Danmark – og Norden for øvrig. Selvsagt har det vært stemmer som den danske partilederen tidligere, men aldri med så kraftig og ettertrykkelig kritikk av ukultur og religiøst maktmisbruk. Og nå får Mette Frederiksen følge av Hadia Tajik. Nestlederen i Ap har også tidligere vært kritisk til deler av integreringspolitikken, og på Dagsnytt 18 den 5. oktober, var hun krystallklar: Det må være lov å kritisere religion og religiøs ukultur  i Norge, også når det gjelder islam.

«Vikeplikt for Høyre» heter en nylig utkommet bok. Forfatteren  Espen Goffeng har sitt politiske ståsted godt plantet på venstresiden i norsk politikk, men har, som så mange andre meningsfeller, sett seg fortvilt på nettopp venstresidens berøringsangst overfor holdninger, skikker og ukultur som den burde vært i fremste rekke til å kritisere.

« Venstresiden har gjort debatten vanskelig med å stemple sine meningsmotstandere. Det har gjort det vanskeligere for de på venstresiden som har ment noe annet», skriver Goffeng. Han reflekterer over hva vi har respektert eller promotert, i  multikulturalismen og toleransens ånd. For «der venstresidens liberale og fordomsfrie folk svikter egne prinsipper når det gjelder rettmessig kritikk av ukultur, fylles tomrommet opp av en tidvis xenofobisk og illiberal ytre høyreside”, skriver han.

Vi ser det i land etter land i Europa, sentrumspartiene  svekkes og ytterflankene fylles opp. Skal de sosialdemokratiske partiene overleve som store partier, er de nødt til å lytte til folk, og ta uro og bekymring på grasrota alvorlig.

Det har Hadia Tajik innsett. Til Klassekampen peker hun på tre debatter partiet nå må ta: innvandring, klima og fri flyt av arbeidskraft. Tajik sier hun opplever at mange innen Ap og på resten av venstresiden moralsk fordømmer egne representanter om de står for en restriktiv linje i innvandringspolitikken. Det blir i mange kretser sett på som å lefle med Frp. Selv står Tajik for en restriktiv linje, og er, med noen få unntak, enig med sin danske politikerkollega.

Vi har sett det i sak etter sak, venstresiden dukker refleksmessig ned i skyttergraven, når Frp fremmer problemstillinger som venstresiden burde hatt eierskap til. Vi fikk et godt eksempel på det da Sylvi Listhaug kritiserte en imam for hans rolle i å innføre dødsstraff for blasfemi i Pakistan.

Som Espen Goffeng så treffende beskriver det: «Det er en historisk selvfølge så klar og tydelig som alle universets stjerner at venstresiden skal være enig med henne i denne kritikken. Men reaksjonene kom først og fremst som kritikk av Listhaug.»

Kritikken gikk ut på at innvandringsministeren hadde vært uhøflig!

 Har vi kommet dithen at det er ufint å spørre maktmennesker i presteskapet om de er for dødsstraff for å kritisere religion, førti-femti år etter at representanter for den samme venstresiden angrep kristendommen med sviende og vel berettiget satire?

Mange av Arbeiderpartiets kjernevelgere er blitt avhoppere på grunn av det de oppfatter som utydelighet fra partiets side når det gjelder innvandringspolitikken. Partiet må nok gå dypere til verks i sin selvransakelse om det skal hente dem tilbake. Å se til det danske søsterpartiet er en god vei videre. Det håpløse vil være å fortsette med berøringsangsten, og å la partiets politikk frontes av de som fremdeles ikke har skjønt at kritikk av religiøs ukultur ikke er synonymt med rasisme!

For det burde ligge i Arbeiderpartiets gener å kjempe mot all undertrykking, inkludert patriarkalsk maktmisbruk på religiøst grunnlag, også når det gjelder islam!

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er vel et tegn på at man eldes, - det at man ser seg tilbake og sammenlikner ”før og nå.” Jeg har lenge hatt meninger om innvandring og integrering, - og det var ikke alltid like greit. De siste 3 til 4 årene har det imidlertid skjedd en endring.

0
13