Mange lensmannskontor utgjør i dag en falsk trygghet for innbyggerne, fordi de nesten er tomme for politifolk, skriver John Karlsen.

Endringene som nå skjer måtte bare komme!

Jeg jobbet i mange år ved lensmannskontoret i Nordreisa hvor vi var bare to til tre ansatte, og hadde alenevakt i helgene. Det var direkte uforsvarlig, både for oss selv og for innbyggernes sikkerhet.

I løpet av de tre siste årene har det vært igangsatt mange store reformer. De mest omtalte er kommune-, region- og nærpolitireformen. Det er delte meninger om alle reformene, men det er vel ingen tvil om at en overordnet målsetning er at forandringene skal medføre at det blir bedre å bo i landet vårt. Kritiske røster har uttalt at det skjer for fort, og at det ikke er planlagt godt nok. Et Storting og en regjering blir valgt for fire år. Dette er tida som er til rådighet for å være sikker på at vedtak blir gjennomført, fordi det er usikkert hva som skjer etter at perioden er over. Dette er hovedgrunnen til at det er riktig å gjennomføre vedtakene i løpet av en fire års periode. Jeg tror og det var på tide å igangsette dette omfattende reformarbeidet. Samfunnet vårt er i stadig utvikling. Kompetansekrav, demografi, infrastruktur og teknologisk utvikling har blant annet medført at strukturer som var robuste og bra for femti år siden, ikke er det lenger.

Nærpolitireformen. Jeg skal i mitt innlegg beskrive en av reformene litt nærmere, nemlig nærpolitireformen. Det er foreslått å redusere antall politidistrikt fra 27 til 12.  Videre skal 126 lensmannskontor legges ned, og sju nye opprettes. Dermed vil vi stå igjen med 221 tjenestesteder. Tre av kontorene som er lagt ned er i vårt fylke. Det er også gitt klare retningslinjer på hvor raskt politiet skal komme når det skjer noe alvorlig, det som bli kalt responstiden.  Lensmannskontorene som er lagt ned er kontor med få ansatte, og hvor avstand til et annet kontor er kort. Det er naturlig å stille spørsmål ved navnet på reformen når det samtidig legges ned mange lensmannskontor, og som jeg skal komme nærmere inn på. For å klare og oppfylle målsetningen med reformen, har antall årsverk i politi- og lensmannsetaten samlet økt med 1524 årsverk i løpet av de tre siste årene. Samtidig har også etaten fått en samlet økning til driftsutgifter på 2,5 milliarder kroner.

Forebygging og responstid. Det viktigste arbeidet generelt i samfunnet er kanskje forebyggende arbeid, og det gjelder også for politiet. Alle kommuner skal nå få minst en politikontakt som har ansvaret for å samordne og sørge for et godt forebyggende arbeid i kommunen. Men forebyggende arbeid er også et godt synlig politi. Det vil bli satset mer på å ha en patrulje ute hele tiden i distriktet. Bilen skal inneholde moderne politiutstyr som gjør det mulig for patruljen å løse de fleste situasjoner som måtte oppstå.  Det vil også medføre kortere responstid fordi patruljen er ute på veien, og operasjonssentralen i politidistriktet hele tiden vet hvor de forskjellige patruljene er. Når dette er satt i system og begynt å virke, vil navnet ”nærpolitireformen” kunne forsvares.

Regionlensmannskontorene. Det er viktig at flest mulig av oppgavene politiet utfører kan gjøres lokalt. Det er grunnen til at vi har regionlensmannskontor i alle deler av fylket vårt. Disse kontorene får en viktig oppgave i å bygge opp kompetanse som gjør at enda flere saker blir oppklart. Det vil også gjøre tjenestestedet mer attraktivt, og de kan velge mellom gode søkere når stillinger skal besettes.

Trygghet og politikk. Endringene som nå skjer måtte bare komme! Mange lensmannskontor utgjør i dag en falsk trygghet for innbyggerne, fordi de nesten er tomme for politifolk. For å opprettholde en forsvarlig vaktturnus må det være 18 tjenestemenn/-kvinner tilgjengelig. For 35 år siden var politiet fritatt for både arbeidsmiljøloven og arbeidstidsreglementet. Dette har jeg selv erfart. Jeg jobbet i mange år ved lensmannskontoret i Nordreisa hvor vi var bare to til tre ansatte, og hadde alenevakt i helgene. Det var direkte uforsvarlig, både for oss selv og for innbyggernes sikkerhet.  I dag er dette historie, og heldigvis kan man vel si. De eneste som fortsatt synes å være 35 år tilbake i utvikling er faktisk Senterpartiet som er i mot alle reformer, da de ikke ønsker noen endringer. Dette kan også oppfattes som populistisk fra deres side, fordi de spiller på at mange mennesker i utgangspunktet er i mot endringer. Reformen har heller ikke noe med sentralisering å gjøre, fordi det vil bli flere operative politifolk ut i distriktene. Dette er faktisk det viktigste for innbyggernes trygghet og sikkerhet.

Utfordringer. IKT-moderniseringen er igangsatt, men ennå gjenstår mye før reformen er gjennomført. Alle som utdannes i politiet må få stillinger. Politihelikoptrene skal på plass. Utstyr og arbeidsvilkårene for de ansatte må gis høyeste prioritet, først og fremst fordi vi trenger et politi som er dyktig og motivert til å utføre den viktige samfunnsoppgaven de har.  Tror og det er viktig at det er lensmannskontorene og politidistriktene som får de nye stillingene som opprettes, og ikke politidirektoratet som synes å være overbemannet allerede. Politiet i Norge har stor tillit, og det tror jeg de fortsatt vil ha hvis de planene og målsetningene som er satt blir oppfylt.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer