Foto: Alexandra Kosowski

Endringene vi ikke kan endre på

Dette kan vi love: Finnmark Dagblad skal fortsatt gjøre det som vi har gjort siden Cornelius Moe grunnla avisen i 1913.

Mediekonsernene Amedia og Polaris har lenge jobbet med et mulig samarbeid innen trykk og distribusjon av sine aviser i Nord-Norge. Nå går samtalene om et samarbeid mot enighet. Dette påvirker også Finnmark og vårt trykkeri i Hammerfest. De ansatte er informert om planene i dag, og får komme med sine innspill. Til slutt blir dette en sak for styret i Finnmark Dagblad.

Endringene i folks medievaner har for lengst nådd Finnmark. Gjennom flere år har inntektene skrumpet inn betydelig. I 2013 omsatte Finnmark Dagblad for omkring 45 millioner kroner. To år senere, i 2015, forventes omsetningen redusert med 11 millioner kroner. Som følge av fallende inntekter har Finnmark Dagblad i fjor og i år gjennomført en effektiviseringsprosess, der 17 redaksjonelle årsverk har blitt til 13. Driftsresultatet så langt i år viser fortsatt røde tall. I 2014 kostet det oss 3,5 millioner kroner bare å trykke papiravisen, og det som nå skjer har blitt den eneste veien vi kan gå. Vi har to valg. Vi kan enten lene oss tilbake og drømme oss tilbake til 80-tallet og tiden før internett og satelitt-tv. Da hadde mediehuset over 50 ansatte og pengene strømmet inn. I mens vi drømmer lar vi alt forvitre, til ingen finner det interessant å drive mediehuset lenger. Alternativt kan vi handle.

Ingen kan forvente at noen er interessert i å drive en bedrift der pengene formelig raser ut. Vi har profesjonelle eiere som ikke kan godta dette over tid. Vi er nødt til å sette tæring etter næring og gjøre de industrielle grep som kreves for å verne det som er produktet vårt, enda så mye det smerter. Vi kan åpenbart ikke fortsette å fjerne de som produserer det som er vår kjernevirksomhet, journalistikk. Vi må ta vare på det som er grunnen til at dere ønsker å bruke våre produkter. Det er ikke hvor papirutgaven trykkes som er årsaken til at våre produkter leses.

Det er ingen tvil om at det nå er en lang og svært stolt tradisjon som kan gå inn i historiebøkene. Det er noe særegent å høre pressa starte, og kjenne lukta av trykksverte. For en journalist er få ting mer tilfredsstillende enn å ta turen innom trykkeriet, og lese dagsverket sort på hvitt. Det er også vondt at gode kolleger kan miste arbeidsplassene. Våre trykkere har gjennom mange år gjort en fantastisk jobb for å få ut produktet. De er dyktige fagfolk som har stått på for bedriften og dere lesere, dag etter dag. Vi har en medarbeider som har trykket for Finnmark Dagblad i hele 50 år. Det er vanskelig å ta innover seg at vi om noen måneder kan stå i en situasjon hvor vi ikke lengre trykker avisa selv. Heldigvis vil vi kunne tilby trykkerne annet arbeid, innenfor distribusjon og i Polaris trykkeri. For det å fortsette å trykke selv på sikt er rett og slett ikke realistisk. Det har vi sett en stund. Sitter vi stille og ser på, har vi til slutt ikke noe produkt igjen. Uten journalistikk spiller det ingen rolle om vi har et trykkeri.

Det viktige her er at 102 år i demokratiets tjeneste verken skal eller kan kastes på båten. For det er innholdet som alltid har vært, og fortsatt skal være det aller viktigste. Etter krigen kom avisa en periode ut som stensil. Men nyhetene skulle ut – da som nå. Vår kjerneoppgave har vi og kommer vi aldri til å glemme. Vi skal engasjere, underholde og opplyse i vår region. Vi skal være vaktbikkja som pløyer gjennom offentlige journaler. Vi skal se til at alt går rett for seg. Vi skal se makta i kortene. Og vi skal gi grunnlag for snakkisene rundt kafebordene i lokalsamfunnene. Det er vår kjernevirksomhet.

At trykkerier blir borte er ikke spesielt, men vi har lenge blitt skånet for det. Mange trykkerier har forsvunnet i hele landet, og flere vil forsvinne i årene som kommer. Det er ikke en utvikling vi ønsker oss, men det er realiteten. Det er i dag svært få aviser som ennå har sitt eget trykkeri. Årlig vil Finnmark Dagblad spare millionbeløp dersom vi ikke lengre skal trykke avisen selv. Det kommer ikke til å påvirke kvaliteten, det vil tvert imot være en garanti for at vi kan opprettholde kvaliteten på journalistikken og videreutvikle oss.

Selv om det er tøffe tider, så ser vi lyset i den andre enden av tunellen. Aldri tidligere har så mange lest Finnmark Dagblad. Lesertallene viser at vi når 40.000 lesere daglig. Det er halve Finnmark. Stadig flere abonnerer på våre digitale produkter. Ingen av våre konkurrenter kan måle seg i oppslutning.

Og dette kan vi love: Finnmark Dagblad skal fortsatt gjøre det som vi har gjort siden Cornelius Moe grunnla avisen i 1913. Vi skal fortsatt avsløre kritikkverdige forhold i samfunnet. Vi skal fortsatt se makta i kortene og bidra til den åpne diskusjonen som vårt demokrati er basert på. Der viker vi ikke en tomme. Og vi skal være her i minst 102 år til.

Men akkurat denne kampen - mot utviklingen, den klarer vi ikke å vinne.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!