Foto: IRENA

Energirevolusjonen

Investeringene som trengs for gjennomføre denne omstillingen er enorme, men små sammenliknet med de samfunnsmessige kostnadene som en fortsatt fossilbasert økonomi fører med seg.

En kilde for kunnskap om modernisering av verdens energiforsyning er det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA). De aller fleste av verdens stater er tilsluttet IRENA og en av de viktigste oppgavene til byrået er å utarbeide oppdaterte statistikker for den rivende utviklingen på området. Disse er tilgjengelige på nett og kan lastes ned med noen tastetrykk. En annen oppgave er å utarbeide scenarier for utviklingen som ikke bare omfatter energisektoren, men samfunnet som helhet.

Som et ledd i dette arbeidet har IRENA utarbeidet REmap-scenariet, som er beskrevet i rapporten ”IRENA (2018) Global Energy Transformation: a roadmap to 2050”. Rapporten er spennende lesning for den som ønsker å forstå og bidra til omstillingen fra en fossildreven økonomi til en som er bærekraftig og basert på fornybar energi. Alle vil bli berørt av denne omstillingen - om man er politiker, miljøaktivist, investor eller bare en vanlig konsument. Men det er ikke slik at vegen framover er gitt, og det er som kjent vanskelig å spå, særlig om framtida. Men vi trenger visjoner som er fundert på de rammene som er gitt av eksisterende kunnskap om naturressurser, økologi, klima, demografi, teknologiutvikling, makroøkonomi og internasjonale politiske forhold.

REmap-scenariet bygger på en makroøkonomisk analyse av en verden som følger en ny kurs som er forenlig med det velkjente togradersmålet. Dette scenariet sammenstilles i rapporten med et referansescenario som tar utgangspunkt i en videreføring av eksisterende økonomisk kurs. Resultatene er til dels overraskende, og bør mane til ettertanke hos noen og enhver, uansett ståsted i energi- og klimadebatten.

Rammen for scenariet er at vi er i ferd med å bruke opp CO2-budsjettet vi har tilgjengelig for å innfri togradersmålet. Hvis vi begrenser oss til CO2-utslippene som er relatert til produksjon og forbruk av energi, så vil vi i referansescenariet ha brukt opp hele budsjettet i løpet av de kommende tjue årene og ha overskredet budsjettet med 470 gigatonn (Gt) CO2 i 2050. Resultatet er en temperaturstigning på nær tre grader som øker med ytterligere to grader fram mot 2100. I referansescenariet er utslippene 35 Gt per år i 2050. For å holde oss innenfor budsjettrammen må de årlige utslippene reduseres til 10 Gt i 2050 for videre å avta mot null. Dette er en kolossal utfordring. Er det overhodet mulig?

REmap-analysen viser at dette ikke bare er mulig, men at det vil ha en rekke positive effekter på økonomisk vekst, sysselsetting og livskvalitet for mennesker og det levende miljøet. Forutsetningen er at politiske beslutningstakere enes om de riktige tiltakene og bruker instrumentene de har til rådighet til å iverksette dem uten nøling. Disse tiltakene må i første rekke rette seg mot energieffektivisering, innfasing av fornybar energiproduksjon og innovative systemer for distribusjon og lagring av elektrisk energi, elektrifisering av transportsektoren og husholdningene, renovering av bygningsmasse og en gjennomgripende transformasjon av mange energikrevende og forurensende industrielle prosesser.

Energieffektivisering betyr at vi må utnytte energien bedre. I dag øker effektiviteten 1.8 prosent per år, men i REmap øker den til 2.8 prosent. I dag utgjør fornybar energi bare 18 prosent av energien som når konsumentene. I REmap øker andelen til 65 prosent i 2050. I kraftproduksjon er fornybarandelen i dag 24 prosent og øker til 85 prosent i henhold til REmap. Mens vannkraft i dag utgjør 60 prosent av fornybar kraft i verden, vil denne andelen i følge REmap være redusert til 12 prosent i 2050.

Kraftproduksjonen fra vind vil 13-dobles, men andelen av den totale fornybare kraften vil likevel bare øke fra 20 til 30 prosent. Solkraftandelen vil øke fra 10 til 40 prosent. Til sammen vil altså sol og vind utgjøre hovedtyngden i kraftproduksjonen i 2050. Det meste av vindkraften vil fortsatt være landbasert, bare drøyt 10 prosent av vindkraften på verdensbasis vil være havvind.

Investeringene som trengs for gjennomføre denne omstillingen er enorme, men små sammenliknet med de samfunnsmessige kostnadene som en fortsatt fossilbasert økonomi fører med seg. Den totale innsparingen i rent økonomiske termer kan være tre ganger større enn investeringene og utgjøre omkring 1 prosent av globalt brutto nasjonalprodukt, og omstillingen kan skape over 11 millioner nye jobber i energisektoren sammenliknet med referansescenariet. Hvis indikatorer som tar hensyn til bredere sosioøkonomiske og miljømessige faktorer tas med i regnestykket blir fordelene med REmap enda klarere. En kvantitativ livskvalitetsindikator antyder 15 prosent høyere livskvalitet i 2050 sammenliknet med referansescenariet.

Men dette er globalt. Energirevolusjonen vil ha tapere og vinnere. Hvordan Norge kommer ut er ikke så klart fra denne analysen. Generelt kommer olje- og gass-eksporterende økonomier dårligere ut. Russland, for eksempel, er en klar taper. Men her må vi huske på at dette er et scenario – ikke en prognose. Det er opp til oss å skape vår egen framtid ved å erkjenne og ta utgangspunkt i våre egne svakheter og gjøre dem til vår styrke.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse