Skillet mellom psykisk helsevern og barnevern må viskes ut og man må innse at omsorg i barnevernet må inneholde kombinasjonen av trygghet, kjærlighet og respekt overfor ungdommene og reell hjelp til behandling av psykiske lidelser og helseplager, skriver Willy-Tore Mørch. Foto: Colourbox

Enetiltak i barnevernet bør avvikles

Det er en kjensgjerning at noen ungdommer som har vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt, vold og overgrep er så skadet at det er vanskelig å finne egnede lokale omsorgstiltak. De må tilbringe en periode på institusjon.

Den 17 juli i år ble 17 år gamle Marie Skuland drept og en 15 år gammel jente er siktet for drapet. 15 åringen hadde et enetiltak i en privat barneverninstitusjon i Kristiansand. Et enetiltak er en ordning der ungdom med større atferdsvansker blir plassert alene i en institusjon sammen med flere voksne. 76% av ungdom i institusjoner har minst én diagnose med alvorlig psykisk lidelse. Det er 110 ungdommer i enetiltak i Norge i dag og antallet øker. De totale kostnadene for enetiltak i året er ca. kr 600 mill. og utgiftene for et enkelt enetiltak er ca. 5,5 mill. i året. Både Bufdir (Barne-ungdoms- og familiedirektoratet), Bufetat (Barne- ungdoms- og familieetaten, departementet og ungdommene i Forandringsfabrikken (barnevernsproffene) er bekymret. La oss se nærmere på hvordan dette kan ha skjedd.

Vi må tilbake til 2013 da regjeringen la fram Prop. 106 L (lovproposisjon) til Stortinget om endringer i barnevernloven. Inntil da hadde  Bufetats Fagteam et tydelig mandat for å gi veiledning til kommunene om hvilket omsorgstilbud ungdommen burde ha, og Bufetat skaffet tilveie egnet institusjonsplass eller statlig fosterhjem.

Lovforslaget la opp til at kommunene selv skulle velge omsorgstilbud og bestille det fra Bufetat som samtidig ble fratatt retten til å bidra til utredning av barnet og til valg av tiltak. Fagteamene i Bufetat ble samtidig foreslått nedlagt og erstattet med en mer passiv inntaksfunksjon. I tillegg skulle kommunenes egenandel av kostnadene for institusjonsoppholdet økes og statens andel tilsvarende reduseres. Hensikten med denne endringen var å redusere bruk av institusjonsopphold og tilsvarende øke bruk av lokale tiltak samt å øke kommunenes valgfrihet. Loven ble vedtatt i september 2015 og trådte i kraft i juli 2016. Bakgrunnen for disse endringene var at det hadde utviklet seg en gryende mistillit til Bufetat fordi kommunene hadde opplevelsen av at Bufetat valgte omsorgsløsninger ut fra økonomiske hensyn og ikke av hensyn til barnet. Korrekt eller ikke, situasjonen er nå den at kommunene bestiller institusjonsopphold inkludert såkalte enetiltak fra Bufetat med større pondus enn tidligere, og bruk av institusjoner er ikke redusert men snarere økt til tross for målsetningen om det motsatte. En av årsakene er at endringene i egenandel for kommunene skulle foregå gradvis og har ennå ikke fått den ønskede virkning. Kommunene betaler i dag bare en brøkdel av kostnadene for institusjonsplasser. I tillegg synes nok mange kommuner at det er ressurskrevende å etablere omsorgstiltak i kommunal regi og tryggere å eksportere ungdommer til langtidsopphold i private institusjoner. Falsk trygghet kan man nå fastslå.

Lovendringen har forrykket balansen mellom kommune og Bufetat. I stedet for en aktiv faglig bidragsyter mot kommunene er Bufetat er blitt en mer passiv mottaker av kommunenes bestillinger. En vellykket realisering av målsettingene i Prop. 106L forutsetter en omfattende kvalitetsheving i kommunalt barnevern når det gjelder kartlegginger, utredninger og kunnskap om virkningsfulle tiltak. Her har ikke omstillingene gått i takt, og spørsmålet er om mange barn blir plasserte i tiltak som ikke gir dem riktig hjelp.

Bruk av private institusjoner og enetiltak har som sagt økt og det er ikke samme institusjonelle kontroll av den barnevernfaglige kvaliteten ved disse institusjonene som det er ved de statlige institusjonene. Begrunnelsen for enetiltakene er at ungdommene, som har alvorlige traumatiske opplevelser og psykiske helseplager, skal ha et stabilt og trygt omsorgsmiljø med mulighet for å kunne bygge nye relasjoner og etablere en ny framtid.

Men ungdommene selv sier at enetiltakene gjør dem så desperate at de gjør vondt mot seg selv og andre. I en undersøkelse foretatt av Forandringsfabrikken i 2016 svarer 34 av 42 spurte ungdommer at enetiltak ikke er trygt. En av dem sier at det alltid blir unormalt når voksne skal passe på ungdom. ”Du føler deg lett overvåket, mistenkeliggjort. Denne følelsen gjør at det er vanskelig å få det bedre og mange får følelsen av at de dyttes ut av samfunnet”. En annen svarte at ”De tar kontrollen rundt deg, men inni deg blir det mindre og mindre kontroll”. En tredje barnevernproff svarer at når du blir flyttet sammen med mange voksne kan det lett føles som at det er noe veldig galt med deg. ”Du kan føle deg farlig siden du må passes så veldig på. Du kan føle deg mye sykere enn du tror du er”.

Enetiltakene i barnevernet bør avvikles. Det er en kjensgjerning at noen ungdommer som har vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt, vold og overgrep er så skadet at det er vanskelig å finne egnede lokale omsorgstiltak. De må tilbringe en periode på institusjon. Men disse institusjonene bør være statlige og ha tilgang til profesjonelle tjenester av høy kvalitet inkludert personale med kompetanse i behandling av psykiske lidelser hos ungdom. Institusjonene må ha nær kontakt med det kommunale barnevern og gode prosedyrer for tilbakeføring til nærmiljø, venner og familie. Skillet mellom psykisk helsevern og barnevern må viskes ut og man må innse at omsorg i barnevernet må inneholde kombinasjonen av trygghet, kjærlighet og respekt overfor ungdommene og reell hjelp til behandling av psykiske lidelser og helseplager. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer