Viljen til å forene ulike hensyn er en del av Arbeiderpartiets historiske arv

Var det hans mest vellykkede minutter som partileder? Det kan det ha vært. Støre holdt en poengtert og engasjert landsmøtetale med både vidd og brodd. Støre, av alle, viste at han er i fullt ut stand til å levere budskap som er lett å forstå.

Det var ikke noe behov for dypere tekstanalyse i Folkets Hus på Youngstorvet. Fire og en halv måned før stortingsvalget, trakk Støre opp en tydelig linje om hvilke alternativer velgerne står overfor i september.

Talen som åpnet landsmøtet pekte tilbake til arbeiderbevegelsens røtter. Retorikken som Støre håper kan føre til valgseier, handler om å treffe Solberg-regjeringen på de ømmeste punktene: Skatteletten til de rikeste og mest formuende, regjeringens rekordhøye bruk av oljepenger, et nasjonalt eierskap som utfordres, og ikke minst konturene av et nytt klassesamfunn, med økende ulikheter.

Støre hentet til og med frem det gamle slagordet “by og land – hand i hand”. Det hørtes ikke malplassert ut i en tid da regjeringen har hisset på seg distriktene med en rekke kontroversielle reformer.

Jonas Gahr Støre valgte det enkle. Og han holdt en landsmøtetale uten eksperimenter eller invitasjon til seminar, og uten storslåtte visjoner, men med tydelig fokus på saker der Ap fra før av har høy troverdighet i velgermassene. 

Støre er en uvanlig politiker i en tid der høyrøstede og enkle løsninger synes å vinne frem. Ap-lederen er tenksom og analytisk av natur, en intellektuell som sjelden starter med konklusjonene, men som oftest med drøftingen av krevende og sammensatte spørsmål.

Denne sterke viljen til å forene ulike hensyn er en del av Arbeiderpartiets historiske arv som folkeparti. Å favne bredt, som et slags minste felles multiplum i norsk politikk, er helt sentralt i partiets genetiske materiale.

Men dagens polariserte debattklima gir liten oppdrift til denne type tenkning og politisk strategi. Dermed er faren også overhengende for å fremstå som utydelig og uten fokus.

Dette har frem til nå også vært Støres svakhet som partileder. Han har ikke levert egne svar til velgerne som sitter på gjerdet. I stedet har Ap blant annet forsøkt å markere seg i en sentrum-periferi-kontekst, der Senterpartiet fra før av har et tungt eierskap til sakene.

Det har fortrengt Ap som et parti som også tar innover seg at urbanisering ikke nødvendigvis er en ulempe, men en helt naturlig prosess. Å gi nordmenn skyldfølelse fordi de vil flytte til en by, kler partiet dårlig.

Arbeiderpartiet har derfor falt i oppslutning, og mange har pekt på at partilederen er ute av stand til å sette egen dagsorden.

Støre har selv innsett alvoret, selv om meningsmålingene de siste ukene tyder på regjeringsskifte. Men ledelsen er marginal, og Ap har en trend som peker nedover. Det skal lite til for å velte det lille forspranget, som vil gi Erna Solberg fire nye år.

Derfor er fokuset på innvandring som AUF og venstresiden bidrar til på landsmøtet, på alle måter en tapersak for Arbeiderpartiet. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at 84 prosent i Norge ønsker at dagens asylpolitikk blir videreført eller at den blir enda strengere. Folk flest har for lengst forstått at dette dypest sett ikke handler å vende ryggen til verdens elendige, men om den norske velferdsstatens bærekraft og et samfunnsmessig regnskap som ikke går opp, fakta som underbygges i flere store offentlige rapporter.

Det fremstår også som et stort tankekors at ungdommen og den øvrige venstresiden i landets største parti er helt ute av stand til å forstå disse enkle sammenhengene. Det er også påfallende hvor mange som ser ut til å mangle en grunnleggende ide om hvordan verdier eller velferd skapes i et samfunn. Det kommer særlig til syne i debatten rundt petroleumsressursene i nord.

Støre lyktes godt med sin tale. Men den politiske debatten på landsmøtet viser at de voksne og ansvarlige i Arbeiderpartiet har en omfattende jobb å gjøre når det gjelder voksenopplæring i egne rekker. Det er oppsiktsvekkende mange i partiet som burde melde seg frivillig til første time. Spørsmålet er om Støre selv er klar til å stå for undervisningen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

I stedet for en utvidet svinebinding til NATO og USA, kunne f.eks. Norge og NATO ta initiativ overfor Russland for en felles markering av «PAX Barents».

0
10

Nasjonalstaten Norge har akseptert at der bor samer innenfor landets grenser. Denne erkjennelsen har fått dyptgripende konsekvenser; nasjonalt ved at et samisk folkevalgt organ er opprettet og grunnloven endret og internasjonalt ved at Norge har sluttet seg til ulike folkerettslige konvensjoner.

20
202