ASFALT: Hallo, alle dere som roper etter mangel på asfalt på veiene. Her har den havnet: Mørk, hard og paddeflat rundt skolebyggene. Her et lite tilfeldig utvalg av Tromsø-skolene: Fagereng skole, Borgtun skole, Tromsdalen skole og Grønnåsen ungdomssskole.

2000 timer i asfaltjungelen

Friminutt, alle barn. Asfalten venter.

Skolegårdene er sjelden grønne, men dominert av grus og asfaltflater så langt øye kan se, ispedd et og annet klatrestativ og en grusbane som FAU på tiende året prøver å få lagt kunstgress på.

I gamle dager hang elevene etter halen i trærne og slo salto i steinura i friminuttene. Men så måtte skolene bygges større, husene tettere og skoledagen gjøres lang og lengre enn foreldrenes arbeidsdag. Asfalt og grus ble spredt utover de norske skolegårdene. Helt i vater, og så fri for gress og jord at det ikke er så farlig om noen glemmer å træ på blåsokkene når de stresser inn for å hente ungen for å rekke fotballtreninga.

På asfalten hopper elevene paradis. Ja, de som får til å hinke, da, tunge og ukoordinerte som podene våre har blitt, forstå det den som kan.  

Barna våre bruker over 2000 timer i skolegården i løpet av grunnskolen. Da er ikke SFO-timene tatt med i regnestykket. Med tanke på kvantiteten, burde vel skolegårdene være tilrettelagt for trivsel, aktivitet og fantasi. Undersøkelser viser at gode skolegårder reduserer mobbing, vold og uro blant elevene. Gode uteareal stimulerer til trivsel, motivasjon og læring. Listen over gode grunner for å være opptatt av skolegården er lang. Og den er enda lenger: Et variert uteområde gjør barna roligere, senker konfliktnivået, gjør at barna blir mer fantasifulle i leken og utfordrer den fysiske motorikken. Gode skolegårder påvirker dessuten læringen i positiv retning og bedrer konsentrasjonen. Forskning har dessuten vist at mye av mobbingen i skolegårder kan skje fordi barna kjeder seg og har få muligheter til aktiviteter. 

I de fleste byer og tettsteder er det blitt færre friarealer. Naboene kommer nærmere og nærmere. Fortettingen har spist opp grøntarealene til fordel for hus og veier, som ikke alltid fører fram.  I mange bydeler er skolegården det eneste utearealet i nærmiljøet. Dessverre ligger mange skolegårder der kultiverte og gørr kjedelig grå med basketkurver uten nett og bordtennisbord uten tilbehør. Skolegårdene er sjelden grønne, men dominert av grus og asfaltflater så langt øye kan se, ispedd et og annet klatrestativ og en grusbane som FAU på tiende året prøver å få lagt kunstgress på. 

Så ringer det inn til time og små kropper med ubrukt energi blir bedt om å sitte stille noen timer og år til. 

Det var på tampen av høstens foreldremøte på barneskolen. Diskusjonen om leksehjelp hadde lagt seg. Foreldrene hadde fått applaus for at vi frivillig kostet skolegården og snudde sanden under klatrestativet før skolestart. Den sedvanlige stilleleken før en foreldrekontakt hadde meldt seg, var ferdiglekt. (Phu!) På tampen fikk FAU-representanten ordet. Hun jaktet på noen med en minigraver. Skulle drømmen om en liten akebakke i enden av asfaltskolegården realiseres, måte litt frivillighet oppspores. Beskjeden fra skoleeier var nemlig denne: Neeei, det tvilte de på at det var rom for i budsjettet. En konkret liten episode fra skolehverdagen i Tromsø. Jeg vedder eplet mitt på at den ikke er unik for nettopp denne skolen. For den gjengse kommune er ikke så opptatt av skolens uteareal. Nedprioritert. Glemt og lagt i grus.  Det til tross for at skolegårdene roper etter politisk oppmerksomhet og engasjement. Jeg gjentar: 2000 timer. 2000 timer i asfaltjungelen. Rekk opp en stille hånd den kommunen som mener de ikke har sovet i timen.

Derfor burde minigraveren som ble tilbudt bli brukt til å grave fram Opplæringsloven. 1. april 2003 kom en tilføyelse i Lov om grunnskolen og den videregående skole. Jeg siterer: «Alle elever i grunnskolen har rett på et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring». I tillegg finnes det gode grunner for å ta tak både i plan- og bygningsloven og helselovgivningen med barnlig lyst. 

I 2003 utarbeidet Sosial- og helsedirektoratet en rapport om behovet for arealnormer og virkemidler for skolens utearealer. Konklusjonen var at det særlig var en skrikende behov for oppgradering av skolegårdene for ungdomsskoleelevene. For jo eldre elevene blir, jo mindre fysisk aktive er de. De trenger drahjelp for å røre på seg.  Til opplysning ble rapporten skrevet flere år før Pokemon Go. 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer