For mange på min alder er stigmaet rundt å si at man ikke har det så bra noen ganger større enn selve problemet. For hele livet har vi lært å smile å si «Det går bra» selv om det ikke alltid gjør det, skriver Aleksandra Seljeseth. Illustrasjon: Colourbox

Ensom i mengden

Jo mere vi snakker om og normaliserer det å ha dårlige dager, føle seg ensom og slite med plager man ikke alltid kan forklare, jo mindre farlige blir det.

Å sitte alene i skolegården. Aldri ha noen å gå til når læreren sier man skal gå sammen to og to. Bare sitte hjemme hver dag etter skolen uten at noen spør deg om å være med å henge. Dette er det de fleste tenker på som ensomhet, men ensomhet kan være så mye mer. Du kan ha mange venner, fritidsaktiviteter og gjøre det bra på skolen og likevel føle deg ensom. Ensomhet og mentale plager er noe som man ser oftest berører oss unge og tallene på ungdom som sliter med slike plager i hverdagen øker stadig.

Hvis man skal følge statistikken skal omtrent en tredjedel av de jeg går i klasse med føle seg ensomme og ha depressive symptomer. Likevel så vet jeg om så få som kanskje to stykker på trinnet mitt som sliter med lignende symptomer. Det blir konstant snakket om presset og forventingene vi unge i dag møter fra alle kanter og hvilke konsekvenser dette kan ha. Noen kaller generasjonen min for svakere, altfor skjermet fra resten av verden og rett og slett bortskjemt. Dette mener jeg blir helt feil. Jeg tror at vi heller skal få annerkjennelse for at vi tar opp temaet psykisk helse og psykiske lidelser. For det er ikke et nytt problem, men nå har vi for første gang har muligheten til å gjøre noe med det.

For jo mere vi snakker om og normaliserer det å ha dårlige dager, føle seg ensom og slite med plager man ikke alltid kan forklare, jo mindre farlige blir det. Fordi for mange på min alder er stigmaet rundt å si at man ikke har det så bra noen ganger større enn selve problemet. For hele livet har vi lært å smile å si «Det går bra» selv om det ikke alltid gjør det. Økningen i antallet tilfeller betyr ikke nødvendigvis heller at flere sliter, men faktisk flere tør å si ifra. Det forteller om at vi gjør samfunnet åpnere, men det avslører på samme tid at vi ikke har et hjelpeapparat som er tilpasset det reelle behovet, men hva vi trodde behovet var. Det er ikke med psykiske lidelser som med armbrudd. Vi ser ikke antallet utenpå.

Heldigvis har det blitt mer åpenhet rundt psykisk helse og mange vil til og med påstå et det er et av de største temaene som blir diskutert i dag. Likevel ser vi at antallet som sliter bare stiger. Noe som betyr at det er grep som må tas, for vi har ingen å miste. Jeg har selv venninner som lenge har slitt med psykiske utfordringer, men fortsatt ikke føler det er noe de kan snakke ut om og har hatt vansker med å få god og rett hjelp når de trenger det.

I en by som Tromsø der ting spres fort og alle kjenner noen som kjenner noen kan det være spesielt vanskelig å slite som ung. Derfor er det ekstra viktig at vi har tiltak for å hjelpe de som ikke har det så lett. Det er viktig å ha flere steder som Tvibit hvor man kan komme uansett hva det skulle være å få snakket med noen som kan hjelpe deg. Det er også viktig å gjøre veien til å spørre om hjelp kortere. Personlig kjenner flere som har ønsket å få hjelp, men møtte en stengt dør eller beskjeden om lange køer og ventetid som svar. Det er ikke slik at man selv kan bestemme når du har en dritt dag og trenger og snakke med noen og dermed hjelper det ikke å ha tilbud som ikke er tilgjengelige for oss ungdom hele tiden.

Helsesøstre må være på skolene hver eneste dag. Vi elever kan ikke bare ha det vanskelig mellom 10 og 14 på tirsdag og torsdag. Flinke og erfarne helsesøstre er fullt i stand til å fange opp de som sliter. Derfor bør de også ha henvisningsrett til psykolog, noe som kan gjøre ventetiden og veien til hjelp mye kortere for mange. Og så må vi bli flinkere på å si ifra når det ikke går bra og ikke bare fortsette å smile.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse