Selv om politiet arbeider med straffesaker, er det fremdeles et helt samfunn som trenger hjelp.

Det er noen mennesker som fortjener en ekstra hyllest. For eksempel de menneskene som vier sin tid å ta vare på andre og de som taler urett imot. Slike helter finner vi blant annet i Tysfjord. I det lulesamiske samfunnet kjempes det for tiden en kamp mot seksuelle overgrep og kvinneundertrykking, mot mindreverdighet og mistillit, og mot løgner og hemmelighold.

Vi som står utenfor og ser på må være flinke til å rose disse menneskene. De må få høre at det de gjør er både riktig og viktig.

Siste nytt i Tysfjord-saken er at politiet i Nordland etterforsker 31 overgrepssaker i Tysfjord, og det er satt ned en egen etterforskningsgruppe for saken. Den læstadianske menigheten er anmeldt, og det er tatt ut søksmål mot Tysfjord kommune. I flere av historiene som er blitt delt i offentligheten, hører vi om overgrepsutsatte som ikke har blitt trodd, og som ikke har fått den hjelpen de trengte, hverken fra menigheten, Tysfjord kommune, eller selveste Statsministeren. Det er også gjentatte ganger kommet klart frem blant den lulesamiske befolkningen at de føler seg oversett og neglisjert av Tysfjord kommune.

Tallene og historiene i saken er grusom lesing. At sakene og historiene nå får oppmerksomhet er takket være noen mennesker som har turt å heve stemmen. Det gjelder de modige barna som turde å fortelle foreldre og venninner om det de hadde opplevd, de foreldrene som skrev et brev til statsministeren i 2007, og ikke minst gjelder det alle de som har informert politiet og media om deres opplevelser. Det lulesamiske samfunnet er ikke større enn at alle kjenner alle og at de fleste er i slekt med de fleste. Noe som vil si at disse sakene berører alle samfunnets medlemmer.  

Etter avsløringene er samfunnet nå i et slags limbo, der man venter på en videre utvikling med rettsaker og videre oppklaring. Selv om politiet arbeider med straffesaker, er det fremdeles et helt samfunn som trenger hjelp. Etter kritikken som har kommet frem er det vondt å stå utenfor Tysfjordsamfunnet og være vitne til det som nå utspiller seg. For i dag er arbeidet med å ta vare på det lulesamiske samfunnet nesten fullstendig overlatt til dem selv. Det smerter meg å lære om hvor alene de involverte har vært i disse sakene tidligere, og hvor alene de fremdeles er.  

For samfunnet har et eget behov for å leges. Lulesamene trenger trygge arenaer der de kan bearbeide det som har skjedd. De må få komme seg gjennom dette på sine egne premisser, slik at Tysfjord-saken ikke blir nok et eksempel på feilslått kommunal helsepolitikk. Et første steg vil være å lytte godt til de som allerede har arbeidet med denne saken i flere år. For det finnes mange som har vært alene med sine og andres historier.

Fylkesmannen i Nordland har ikke ønsket å opprett tilsyn med Tysfjord kommunes håndtering av overgrepene, da de heller ønsker å støtte kommunen. Nå venter Tysfjordssamfunnet, og alle oss på utsiden, på at kommunen med fylkeskommunen i ryggen, legger opp til en åpen og grundig prosess, der alle de berørte blir hørt. Kommunen må ta sitt ansvar seriøst i denne høyst alvorlige saken. Ikke minst vil dette kunne være en anledning for å reparere mistilliten som i dag preger situasjonen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har aldri gått av veien for å gjøre det som er nødvendig og riktig i hans egen bok.

1
51

Jeg har jobbet med markedsføring i bedriftsmarkedet i over 30 år. Ser jeg tilbake, har det vært en voldsom utvikling. Folk har alltid handlet med folk, det skal vi også fortsette å gjøre. En ting som er endret derimot, er måten kremmere kan påvirke kundene.  

0
3