Nei-til EU kunne neppe valgt et dårligere tidspunkt for å kreve at Norge skal løse sine handelspolitiske utfordringer helt alene.

“Brexit” har tydeligvis gitt blod på tann; en rekke EU-motstandere mener at tiden er inne for å reforhandle vår tilknytning til EU, med Storbritannia og Sveits som forbilde. Etter det uventede utfallet av det amerikanske presidentvalget spørs det om dette er riktig tidspunkt for å søke norsk alenegang.

Nettopp motstanden mot handelsavtaler som tjener big business, og ikke folk flest, antas å ha vært én av forklaringene på Trumps suksess. Dette er i seg selv gode og viktige argumenter som heldigvis vil få større vekt i fremtidige handelsavtaler, men Nei-til EU kunne neppe valgt et dårligere tidspunkt for å kreve at Norge skal løse sine handelspolitiske utfordringer helt alene.  En lignende type økonomisk og politisk isolasjonisme lå bak britenes ønske om å forlate EU. Man ønsker å rydde opp i egne utfordringer, og holde andre folk og utfordringer ute.  

I Norge er det  liten folkelig støtte for en EØS-utmelding. I en ny spørreundersøkelse (Respons Analyse, 2016) oppgir 61 % at de ønsker å beholde EØS-avtalen, mens ytterligere 13 % ønsker EU-medlemskap. Norske politikere har alltid søkt ly hos store politiske organisasjoner, som FN og NATO, for å ivareta våre interesser. I samarbeid med andre. EØS er også en solid plattform i møte med verdenshandelen.

I den nevnte undersøkelsen mener 52% at Brexit ikke vil få konsekvenser for Norge. Konjunkturbarometer for Nord Norge hevder imidlertid at Brexit kan få større konsekvenser for Nord-Norge enn for resten av landet. Grunnen er at Nord-Norge har en mer eksportorientert prosessindustri, sjømatnæring og en reiselivsnæring som vil være mer sårbar overfor svakere britisk økonomi.

I de snart 23 årene som EØS-avtalen har virket, har Norge kunne delta i EUs indre marked på lik linje med EU-landene. Det har stimulert til økt handel og samarbeid og bidratt til økonomisk vekst og sysselsetting i Norge. I tillegg må alle deltakerne følge noen grunnleggende spilleregler for å oppnå mest mulig åpenhet, muligheter og likebehandling av individer, organisasjoner, bedrifter og land i dette europeiske frihetsområdet. Like mye som markedsadgang og handel, dreier EU seg ikke minst om like rettigheter og felles innsats for å stadig utvikle og forbedre vår felles region; Europa.   

Den Europeiske kull- og stålunionen ble opprinnelig etablert ut fra en tankegang om at felles økonomisk utvikling skaper gjensidig avhengighet og økt samarbeid. I stedet for å gå til krig mot naboen for å frata han sine ressurser, går man sammen om å skape en best mulig økonomisk utvikling for alle. Det har det europeiske samarbeidet fått til i over seksti år.

Både nåtiden og fremtidens politiske utfordringer, om det er miljø, sikkerhet, økonomisk utvikling eller andre områder, er overnasjonale. Dette er ikke utfordringer man løser alene, bilateralt eller gjennom ad hoc-samarbeid. Europabevegelsen mener nøkkelen er mer forpliktende internasjonalt samarbeid, ikke mindre. Det er selvsagt store forskjeller blant landene i Europa, kulturelt, økonomisk og politisk, og EU er ikke entydig en perfekt plattform for samarbeid landene imellom. Men debatten om EUs utvikling høyt i alle medlemsland, og dette er en naturlig og viktig del av samarbeidet. Europabevegelsen mener dette bør være et konstruktiv arbeid som omhandler hvordan man kan videreutvikle EU som internasjonalt samarbeidsorgan, ikke hvordan man bryter det ned. Hvordan Norges forhold til USA påvirkes av presidentvalget, vil fremtiden vise. Mange ting tyder på at et tettere samarbeid med Europa og EU vil være klokt fra et norsk ståsted. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Stig Hansen (Nordlys 19.8, iTromsø 21.8) - og bladet Nordlys (17.8) kommer med voldsomme angrep på meg etter pressekonferansen på

0
201

Høyre og Arbeiderpartiet har lenge vært noen få knepp unna sitt idealsamfunn. Små justeringer gjenstår.

2
12