Motviljen fra regjeringen Solberg til å bruke nok penger på Forsvaret, gjør at det åpner for sterkere tilstedeværelse av amerikanske styrker mer eller mindre permanent stasjonert på norsk territorium. Slik uthuler Erna Solbergs stahet norsk suverenitet og gjør oss mer og mer avhengig av at andre skal forsvare oss. Foto: Anette Ask, Forsvaret

Erna har overkjørt Høyre i nord

På Høyres landsmøte i fjor måtte Erna Solberg bøye av for opposisjonen i forsvarspolitikken. I år har Solberg slått tilbake og tvunget den samme opposisjonen i kne. Så effektiv har hun vært at da landsmøtet var over hadde det knapt vært en synlig opposisjon når det gjaldt Forsvaret. Partiledelsen hadde regi og full kontroll på gjennomføringen av landsmøtet. Erna hadde fått ro i rekkene.

De har lenge vært frustrerte, fremstående Høyre-folk i Troms og Nordland. Flere av partiets ordførere og tillitsvalgte har for lenge siden medgitt at de ikke har fått respons hos partiledelsen når det gjelder viktige saker i forsvarspolitikken i nord.

Nå er dette for så vidt endret i og med landsmøtet. Ernas respons er klinkende klar. Hun betakker seg for landsmøteresolusjoner som legger føringer for budsjettprosessen. Med dette som kraftig skyts mot den forsvarspolitiske opposisjonen ble disse overkjørt så det holdt av landsmøteflertallet.

Seks alternative forslag til vedtak om forsvarspolitikken – bl.a. ett fra Troms – ble skutt ned og begravet. Landsmøtevedtaket ble slik partiledelsen ønsket det, med finurlige formuleringer for å omgå det faktum at statsminister Solberg slett ikke har tenkt å nå målet om et forsvarsbudsjett som utgjør to prosent av BNP innen 2024. Selv om hun har forpliktet Norge på dette punktet, først på NATO-toppmøtet i Wales i 2014 og senest i samtale med den amerikanske presidenten, så kjører Erna sitt eget løp.

Kravet fra Wales-møtet i 2014 var at alle alliansens medlemmer skulle forplikte seg til å nå to prosent-målet i løpet av ti år, altså senest innen 2024. Men i landsmøtevedtaket som ble gjort på Gardermoen sist helg, står det at «Høyre vil: Stå fast ved beslutningene fra NATOs toppmøte i Wales i 2014, som fastsetter en målsetting for medlemslandene om gradvis å øke forsvarsbudsjettene opp mot 2 prosent-målet i løpet av et tiår».

Fikst formulert, men lett gjennomskuelig. Nøkkelordene «opp mot» signaliserer at man skal bevege seg mot målet, men uttrykker ikke en forpliktelse til nå det. Det er også helt i tråd med svar Erna Solberg har gitt i flere intervjuer, bl.a. til Nordlys under valgkampen sist høst: Statsministeren vil ikke under noen omstendigheter gi noen garantier om at målet skal være nådd når vi skriver 2024.

Solberg er i hvert fall konsistent. Det er hun og regjeringen som lager budsjetter. Ikke landsmøtet! Mest sannsynlig vil vi i løpet av våren også få se at hun slett ikke akter å finansiere Stortingets svindyre vedtak om landmakten. Noen midler vil muligens dukke opp i revidert budsjett, men mesteparten vil nok skyves ut i tid.

Ingenting av dette vil være noen trøst for frustrerte Høyre-folk i nord, som gruer seg til neste kommunevalg. Ikke minst i Troms og i Vesterålen. Men langt mer alvorlig er det faktum at motviljen fra regjeringen Solberg til å bruke nok penger på Forsvaret, gjør at det åpner for sterkere tilstedeværelse av amerikanske styrker mer eller mindre permanent stasjonert på norsk territorium. Slik uthuler Solbergs stahet norsk suverenitet og gjør oss mer og mer avhengig av at andre skal forsvare oss. 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer