- NORDKLODEN: I dokumentet «Nordkloden» skriver Erna Solberg at den nye regjeringens innsats i nordområdene bygger videre på det grundige arbeidet som er gjort av tidligere regjeringer. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Erna Solbergs Nordklode

Statsministerens engasjement er viktig. Jeg er likevel meget kritisk til regjeringens prioriteringer og ambisjoner, skriver Jarle Aarbakke.

Dessverre er det likevel flere mørke skyer på himmelen. Illevarslende er manglende bevilgninger til det europeiske romprogrammet Copernicus som rammer Kongsberg Satelite Services i Tromsø og norsk romteknologimiljø i Norge hardt.

Jeg er glad for at det fortsatt er stor oppmerksomhet om nordområdene. I Tromsø har det nettopp vært arrangert en spennende konferanse «Agenda Nord-Norge», avisene har vært fylt med saker om samarbeid i nord, og statsminister Erna Solberg har presentert sine perspektiver på nordområdene. I dokumentet «Nordkloden» skriver hun at den nye regjeringens innsats i nordområdene bygger videre på det grundige arbeidet som er gjort av tidligere regjeringer.

LES OGSÅ: Løft fram de unge talentene i nord

Statsministerens engasjement er viktig. Jeg er likevel meget kritisk til regjeringens prioriteringer og ambisjoner. 

Et engasjement må utløse konkrete handlinger, og handlingene må være synlig i budsjetter og investeringer for å få resultater. Det må være samsvar mellom nasjonale tiltak generelt og tiltak i nordområdene. Derfor blir de årlige statsbudsjettene lakmustesten på satsingen. Ja, det er positivt at det bevilges 150. mill kr i nye såkornmidler til Arktis 2030, som skal erstatte Barents 2020.

Dessverre er det likevel flere mørke skyer på himmelen. Illevarslende er manglende bevilgninger til det europeiske romprogrammet Copernicus som rammer Kongsberg Satelite Services i Tromsø og norsk romteknologimiljø i Norge hardt. 

Det samme er manglende tiltak for å nå klimamål hvor Nord-Norge kunne bidratt. Og Tromsø og Norge venter stadig på utvidelsen av Framsenteret. På toppen av det hele er budsjettet direkte dårlig på vei, havn og viktig infrastruktur. Økningene finner sted i Sør-Norge. 

Det er et sterkt behov for å forsterke satsningen i nord, men det er en jobb vi nordnorske politikere må gjøre sammen. Skal vi lykkes må vi trekke i lag her nord, sammen med den til enhver tid sittende regjering. Hvis jeg får tillit til å bli ordfører i Tromsø høsten 2015, vil jeg snakke med alle som har en interesse av å løfte nordområdene sammen med oss som bor her. 

Hva er det grundige arbeidet Statsministeren viser til? 

To regjeringer har vært involvert i Nordområdepolitikkens tidlige begynnelse. 

Det Bondevik II - oppnevnte «Orheimutvalget» leverte sin NOU på rekordtid desember 2003. Stortingsmeldingen fra utenriksminister Petersen ( H) kom våren 2005. Etter regjeringsskiftet la utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) frem Stoltenberg II sin nordområdepolitikk i Tromsø rett etter at de tiltrådte høsten 2005. Støre oppnevnte kort tid deretter Ekspertutvalget for nordområdene. Jeg fikk æren av å lede dette. 

De nordnorske fylkene og Sametinget var i løpende dialog med utenriksministeren frem til fremleggelsen av regjeringens Nordområdestrategi i Tromsø desember 2006. 

Framsenteret i Tromsø var et av forslagene i den neste milepælen Nye byggesteiner i nord. Ekspertutvalgets arbeid ble videreført av et nytt Nordområdeutvalg, som ble sammen satt høsten 2009 for å se mer spesifikt på verdiskaping i nord. Jeg hadde gleden av å være med også her. 

Stoltenbergregjeringen leverte en god politikk på Nordområdene. Vi kan allerede se konkrete resultater av det generasjonsprosjektet vi startet opp. De siste ukers glød her nord bekrefter det, og Solbergregjeringens ferske dokument viser at det nå er tverrpolitisk enighet om viktigheten av å satse bredt i nord slik vi la opp til i 2006. 

Spesielt glad er jeg for at det så klart konkretiseres at kunnskap og kompetanse er navet i denne politikken. Dette innebærer alt fra erfaringsbaserte overlevelsesferdigheter i nord til topp internasjonal forskning. Begge er nødvendige elementer for liv og lykke i nord. Tilskuddsordningene Barents 2020 og Arktisk samarbeid med bevilgninger på 741 mill. kroner siden 2006 har skapt store ringvirkninger. 

Budsjettøkningen for nordområdene fra totalt 1. mrd i 2010 til 2,5 mrd i 2014 taler for seg. I tillegg kommer store penger til kunnskapsinfrastruktur lokalisert i Tromsø. Summen av disse er på nærmere 5 milliarder kroner for isgående forskningsfartøy, Barents Bio Senter, Teknologibygg og MH II bygg. Dette gir store ringvirkninger i nord. 

Et siste, viktig eksempel. Vi lyktes, blant annet i samarbeid med tidligere Ap-ordførere i Tromsø og Vardø, å iverksette prosjektet Barents Watch i nord. Dette skjedde før Stoltenberg II gikk av høsten 2013. Prosjektet oppsto mange år før det i Tromsø som ideen «Barentshavet på skjerm». Utenriksdepartementet fikk innspill i 2006 med et dokument som førte til at prosjektet lenge var utsatt for å bli overtatt av sterke krefter i sør. Men vi her nord lyktes i dragkampen. Barents Watch er i dag lokalisert i Tromsø. For store deler av verdens nordlige havområder er det et helhetlig overvåkings og informasjonssystsem . Barents Watch er en fortelling om utviklingen av topp internasjonal spisskompetanse her i nord som bidrar til å forvalte enorme havområder i arktis på en bærekraftig måte. 

Jeg vil gjerne fortsette det gode arbeidet for Tromsø og for nordområdene , og hvis Arbeiderpartiet kommer i posisjon ved neste valg,vil jeg bidra så sterkt jeg kan til at vi her nord skal få flere slike gode fortellinger.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!