Men de helt store løftene, nye prosjekter som kunne være flaggskip for nordområdeutviklingen, er nok fraværende.

Regjeringen, med statsminister Erna Solberg i spissen for tre statsråder, har presentert sin nye utgave av det de ønsker skal være den fremtidige nordområdestrategien. Skjønt, hvor mye nytt som ble presentert i Bodø, kan nok diskuteres. Det som imidlertid bør tillegges oppmerksomhet, er at Solberg-regjeringen vrir fokuset mer over på de innenrikspolitiske elementene i nordområdepolitikken. Mange med oss har ment at de internasjonale og utenrikspolitiske sakene har vært så pass dominerende i både rødgrønne og blå regjeringers tenkning om nordområdene de 10-12 siste årene, at det har skapt unødvendig stor avstand til hverdagen for folk som bor og arbeider i nord. En større oppmerksomhet på innenrikspolitikken er etter vår mening et godt grep fra Solberg-regjeringen.

I presentasjonen av den nye strategien vektla statsminister Solberg at de innenrikspolitiske elementene måtte kobles sammen med de utenrikspolitiske problemstillingene. Hun har selvsagt rett i at disse to sidene hører sammen. I nord møtes Norge og stormakten Russland på sin felles grense, både til havs og på landjorda. Samarbeidet og den fredelige sameksistensen mellom våre to land er selvsagt grunnpilarene for all næringsaktivitet og all utvikling i nord. Nordområdene er en fredens plett, som utenriksminister Børge Brende formulerte det. Men denne freden må dyrkes og aktivt bibeholdes. Skulle den opphøre er så godt som alt av muligheter for vekst og utvikling umulig. Utenrikspolitikken er derfor forutsetningen for de nasjonale satsingene. I så måte kan det selvsagt diskuteres om regjeringen i disse sanksjonstider gjør nok for at alle møtepunktene og kanalene til naboen holdes åpne og aktive. Vår oppfatning er at regjeringen i hovedsak balanserer forskjellige hensyn på dette området mot hverandre på en bra måte.

Erna Solberg uttalte enda en gang at den nordlige landsdelen er mulighetenes land og vil komme til å være svært viktig for veksten i hele landet. Allerede i dag er den økonomiske veksten i Nord-Norge større enn i resten av landet. Statsministeren ønsker å satse enda sterkere på næringsutvikling og kunnskapsproduksjon i nord. Det er et ønske alle i nord deler. Spørsmålet er om regjeringen vil iverksette tiltak som virkelig monner i så måte. Her er utviklingen av oppgradert og moderne infrastruktur en helt avgjørende komponent. Og til tross for at Solberg erklærte regjeringens store ambisjoner på dette området, er vi litt tvilende. Årsaken er bl.a. at det synes som regjeringen skyver mye av ansvaret for dette over på regionale og lokale myndigheter. Når vi så vet hvilken passivitet regjeringen selv har demonstrert når det gjelder regionreformen, henger ambisjoner og faktisk opptreden ikke sammen.

Alt i alt er regjeringens nordområdestrategi traust og solid, med en bred tilnærming til de fleste komponentene som man håper kan gi den veksten som mulighetene åpner for. De helt store løftene, nye prosjekter som kunne være flaggskip for nordområdeutviklingen, er nok fraværende. I så måte, og på mange andre vis i tillegg, er det lite som skiller nordområdestrategiene til Høyre og Arbeiderpartiet. Man ønsker å legge stein på stein for å bygge en solid grunnmur for utvikling. Spørsmålet til dagens regjering er om ikke noen av de forsvunne skattemilliardene kunne gitt nordområdepolitikken et konkret, skikkelig løft som kunne utløst en entusiasme i nord som hittil har manglet i de brede lag av landsdelens innbyggere.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

I en leder skriver Nordlys at stortingsflertallet i juni fikk vedtatt en produksjonsavgift på oppdrettsfisk. Det kan se ut som om avisa har leid inn SVs Torgeir Knag Fylkesnes til å være lederskribent.

0
5

Åpent brev til Frank Bakke-Jensen, vår nye forsvarsminister

1
315