"Fjåttpænga" sier noen om de 100 millionene til fiskeriministeren. Andre sammenligner forslaget fra departementet med Trollfjordslaget.

Fiskeriminister Per Sandberg vil skrote hele ordningen med leveringsplikt for trålerne. Det har skapt sterke reaksjoner, fordi det sannsynligvis betyr kroken på døra for flere fiskeindustrianlegg i Nord-Norge.

Fredag la fiskeriministeren fram Stortingsmeldingen om “Pliktsystem for torsketrålere”.  Her hives hele ordningen med  leveringsplikt for trålerflåten på havet. Til gjengjeld skal 20 prosent av trålkvotene tilbakeføres til kystflåten i Nordland, Troms og Finnmark. Og - der hvor den nye ordningen gjør at fiskeindustrien får trøbbel, skal de kommunene det gjelder få omstillingsmidler av en pott på 100 millioner, penger som er inntekter av trålkonsesjonene.

For som det står i meldingen: ” En oppheving av pliktsystemet kan medføre at industrianlegg legges ned, noe som vil ha konsekvenser for de angjeldende lokalsamfunn”.

De angjeldende lokalsamfunn er blant andre Båtsfjord, Kjøllefjord, Nordkapp, Hammerfest og Stamsund.

“Fjåttpænga” sier noen om de 100 millionene. Andre sammenligner  forslaget fra departementet med Trollfjordslaget. Atter en gang blir kystsamfunnene sittende tilbake som den tapende part i fjæresteinene ved et hav som bugner av ressurser.

En av de som går sterkest ut, er ordføreren i Vestvågøy, Remi Solberg (Ap). Han kaller omstillings millionene til Sandberg for “fjåttpænga”, og viser til at bare ved fiskeindustrianlegget i Stamsund omsetter Norway Seafoods for 300 millioner - årlig. Om Vestvågøy får 20 millioner som en engangs sum til såkalt omstilling, er det bare småpenger. Vi snakker tross alt snakk om en evigvarende ressurs og framtidige verdier, så store at vi knapt nok er i stand til å forestille oss dem.

Spørsmålet er også om det er riktig å premiere trålerrederiene med bortfall av leveringsplikten, etter at de i årevis har vridd seg unna disse forpliktelsene? Historisk sett fikk trålerne konsesjoner fordi de - i motsetning til kystflåten den gang - var i stand til å levere fisk hele året, og dermed holde hjulene i gang i fiskeindustrien.

De aller fleste er enige om at dagens ordning ikke fungerer. Men det kan umulig være et argument for å gi 20 prosent av dagens trålerkvoter til kystfiskerne, mens de resterende 80 prosent går til de to-tre største rederiene nærmest til odel og eie. Uten forpliktelser til samfunnet - les fellesskapet - som har gitt dem tillatelse til å drifte.

Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) har markert seg som en tydelig stemme i fiskeripolitikken. Han sier at SV vil utarbeide en alternativ løsning til meldingen når den kommer opp i Stortinget. Forslaget om å tilbakeføre 20 prosent av trålerkvotene til kystflåten er en god begynnelse, mener han, men praksisen bør videreføres når tidsbegrensningene på de resterende 80 prosent etter hvert inntreffer. Da kan staten i utgangspunktet gjøre som den vil, og da bør det satses på kystflåten, mener Fylkesnes.

På denne måten kan lokalsamfunnene få tilbake hele verdien, i stedet for å bli avspist med 20 prosent. Trålerne fikk i sin tid konsesjoner og kvoter fordi fartøyene var store og i stand til å levere hele året. Men i dag har kystflåten fått mye større fartøy, som kan gå langt, og som også bidrar til nyrekruttering av ungdom og kvinner til fiskeryrket.

Sammenligningen med Trollfjordslaget er ikke tatt helt ut av løse luften. I Trollfjord i 1890 var det dampskipsrederen som blokkerte fjorden som kokte av skrei slik at vanlige fiskere ikke slapp til. Også den gang var matproduksjon big business, og den er ikke blitt noe mindre i dag.

I en verden som skriker etter mat, er det mer enn noen gang sterk kamp om felles ressurser og verdier.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har aldri gått av veien for å gjøre det som er nødvendig og riktig i hans egen bok.

1
51

Jeg har jobbet med markedsføring i bedriftsmarkedet i over 30 år. Ser jeg tilbake, har det vært en voldsom utvikling. Folk har alltid handlet med folk, det skal vi også fortsette å gjøre. En ting som er endret derimot, er måten kremmere kan påvirke kundene.  

0
3