Det må ikke være en konkurranseulempe å satse på kvalitet.

Tromsø som destinasjon er avhengig av et godt omdømme. Det er mange faktorer som påvirker omdømmet til en destinasjon, men dette innlegget skal ikke handle om hvor trasig Stakkevollveien ser ut. 

Stort sett alle turister som besøker byen, også cruiseturistene, som det har vært 120 680 av hittil i år, bestiller en eller flere aktiviteter. Aktivitetene er mangfoldig og pågår på land, til havs og i luften, levert av mer enn 50 dedikerte bedrifter. Det er mye som skiller de ulike produktene, dog er det én ting som alle har til felles, og det er guiden.

Enhver aktivitet, være det seg en byvandring, en hvalsafari, en nordlystur eller den beryktede aketuren på Charlottenlund, står og faller med sin aktivitetsleder. En god guide kan snu en dårlig dag til en positiv opplevelse og et minne for livet, mens en dårlig guide kan ødelegge til og med den mest imposante nordlyskoronaen. Det er guidenes formidlingsevne, guidenes kunnskap og guidenes empati, som preger opplevelsen gjestene har: Når gnisten springer over, blir gjesten en multiplikator, som får nye reisende til å besøke den fagre ishavsbyen vår.

Til tross for guidenes sentrale rolle, finnes det i dag ingen standardisert kvalitetssikringssystem. Utilstrekkelige arbeidsvilkår gjør at rekrutteringen fra lokalbefolkningen er nesten fraværende. De fleste guider reiser hit fra andre steder i verden, og begynner å fortelle om det nye midlertidige hjemmet sitt allerede under sin første uke i Tromsø. Kan slike sesongguider, som tross alt selv er turister, formidle byen og landet på en tilstrekkelig god og autentisk måte?

Opplæringen guidene får, varierer sterkt fra arbeidsgiver til arbeidsgiver, noe som også gjenspeiles i tilbakemeldingene fra gjestene på plattformer som TripAdvisor. Dette kan utvikle seg til et omdømmeproblem for destinasjonen vår, samtidig som det brukes store summer for å markedsføre Tromsø og Nord-Norge ute i verden.

Med noen få unntak er guidejobben ikke egnet som heltidsyrke. Uvanlige arbeidstider er det nok lite man kan gjøre med, men timeantallet og lønnsnivået, samt utbredt bruk av midlertidige kontrakter, gjør ikke reiselivsbransjen til noen yndet arbeidsgiver for folk flest. Månedslønnen kan variere fra 0 til over 30 000kr, men ligger i snitt knapt under en gjennomsnittlig husleie. Dette fører til et stort gjennomtrekk av arbeidskraft, noe som i tillegg til guidefaglige utfordringer dette fører med seg, også er en bærekraftsutfordring. En reiselivsbransje som ønsker å fremvise og formidle lokal natur, kultur og historie, må også bidra til å vedlikeholde og utvikle lokalsamfunnet, blant annet ved å legge tilrette for bærekraftige helårsarbeidsplasser.

Det å ansette folk på heltid og under bærekraftige betingelser er en økonomisk risiko som få er villig til å ta, spesielt når alternativet er så lettvint. Det er fritt frem å ansette hvem som helst på dårlige vilkår, og det finnes alltid søkere som er villig til å akseptere hvilken som helst kontrakt i bytte for en jobbferie i Nord-Norge. 

Så langt går det greit. Turene går, de fleste gjester er fornøyd og tilbakemeldingene er godt nok. Men er det tilstrekkelig å være godt nok, når vi har som ambisjon å bli en arktisk destinasjon i verdensklasse?

Det må ikke være en konkurranseulempe å satse på kvalitet. Det krever tid og ressurser både av arbeidstakeren og arbeidsgiveren å utdanne guider i verdensklasse, dog finnes det i dag ingen incentiver for noen av gruppene for å gjøre denne investeringen.

Det er på tide at vi tar tak i utfordringene, så vi er rustet til fremtidens kvalitetskrav, og for å etterkomme våre egen ambisjon om å bli et bærekraftig reisemål. Vi må gjøre guiding til en karrierevei, ved å skape stillinger som er attraktive og som man kan leve av – 12 måneder i året. For å få dette til trenger vi både en standardisert guidekurs, et kvalitetssikringssystem, og ikke minst et incentiv for arbeidstakere til å bruke tid på dette. Et slikt incentiv kan være en tariffavtale for opplevelsesbransjen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

”I fjor døde 1.700 av influensa.”  

”Mange forstår ikke hvor alvorlig syke de kan bli”

“Risikogruppene utgjør om lag 1,5 millioner mennesker i Norge”.  

7
158