Søskenparet Randi og Rita Karlsen har bygd opp en suksessbedrift på Senja. Foto. Silje Solstad, Nordlys

Forbilder fra Senja

Familiebedriften på Senja er et glimrende eksempel på verdien av lokalt eierskap i nordnorsk næringsliv.

Søstrene Rita og Randi Karlsen leder familiekonsernet Brødrene Karlsen på Senja. Omsetningen i familiebedriften på Husøya har sakte men sikkert gått oppover, og passerte nylig en milliard kroner i året.

Og framtidsutsiktene ser lyse ut for bedriften som har ståsted i det som nå er blant Nord-Norges raskest voksende sjømatregioner. Fra Senja går store leveranser av sjømat ut til kunder i et internasjonalt marked. En variert produksjon med flere bein å stå på, er noe av nøkkelen bak suksessen.

Tirsdag denne uken var søskenparet fra Senja gjester ved Næringslivsdagen Nord i Tromsø. Der hadde de et klart og tydelig budskap om at nordlendingene i større grad må heie på den lokale kapitalen og det lokale eierskapet.

Ganske nylig har familiebedriften investert over 100 millioner kroner i ny fabrikk på Husøy. De to er klare på at det aldri var snakk om noe alternativ til hjemstedet når avgjørelsen ble tatt. Og med en annen type eiere, hadde fremtiden vært uviss.

- Om Mitsubishi hadde eid Brødrene Karlsen hadde det ikke blitt ny fabrikk på Husøy, slår lederne av fiskerikonsernet fast. Det er en observasjon de har helt rett i.

Det familien har utrettet på Senja, er intet mindre enn imponerende. Brødrene Karlsen har blitt en hjørnesteinsbedrift der grunnmuren ikke bare er faglig dyktighet, men også dyp kjærlighet til sitt eget lokalsamfunn. Det handler i bunn og grunn om et verdimessig ståsted som fører til kort avstand mellom eierne og de ansatte. Det kan i tillegg være med på å skape gode økonomiske resultater.

Selvsagt er det solide forretningsmessige vurderinger som ligger til grunn for beslutninger og strategier også i Karlsen-konsernet. Men med tilknytningen til det samfunnet eierne selv bor i, følger det med en forpliktelse.  Denne ansvarsfølelsen er noen ganger fraværende når eiere utenfra skal kutte kostnader.  

Lokalt eierskap gir skatteinntekter til vertskommunene, som igjen kan brukes på felles velferdstjenester til befolkningen. Det øker sjansene for at utbytte reinvesteres i produktiv virksomhet og nye arbeidsplasser i regionen. På samme tid bidrar også eierne med lokale og regionale ringvirkninger gjennom innkjøp og arbeidsplasser.

I en globalisert økonomi er det selvsagt umulig å se for seg en fremtid med hundre prosent lokalt eierskap i det nordnorske næringslivet. Det er trolig heller ikke ønskelig. Nord-Norge må ikke fremstå slik at vi oppfattes som engstelige for kapital utenfra.  

I sum handler det om å finne den riktige balansen mellom selskaper utenfra og nordnorske aktører.  I den siste kategorien er Rita og Randi Karlsen på alle måter et forbilledlig eksempel på hvordan verdiskapning kan kombineres med samfunnsbygging.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!