MAKT-GRUPPE: Gruppen med nordnorske ledere som var samlet på Sommarøy i forrige uke. Nummer to fra venstre er Per Aronsen.

Vårt eget Davos

Det finnes fremdeles noen som holder fast ved Nord-Norge som ramme og premiss.

19 nordnorske maktmennesker har samlet seg på Sommarøy for å gi landsdelen «et løft».

Det lett pompøse fyndordet «Arctic Summit» ble valgt som arbeidstittel på prosjektet, som ble innledet forrige uke.

Summit er som kjent et toppmøte. Man kan saktens spørre om vi fått vårt eget lille Davos ute på Sommarøy.  «The Davos Class» er ikke noe honnørord i dagens Europa.

Men det egalitære Nord-Norge er ikke Davos, selv om en observatør lett kan falle for fristelsen til å raljere når makten blottlegger egne selvbilder.

Men det gjelder også å legge godviljen til, særlig for det som måtte finnes av felles og grenseoverskridende nordnorsk tankegods.

Initiativet kommer fra Per Aronsen, en av landsdelens rikeste menn. Aronsen har hatt hele landsdelen som virkefelt. Han er finnmarking fra Honningsvåg, bosatt i Tromsø, og inntil nylig eier av Saltdalshytta med produksjon i Nordland.

Aronsens initiativ er interessant. Det er et ønske om aktiv verdiskapning som ligger til grunn for engasjementet. Det er bra.

Landsdelen flommer ikke over av kapital og folk med millioner eller milliarder på bok, som vektlegger dialog med kulturliv og akademia.

For mange av de rikingene vi har, velger minste motstands vei. Straks de har tjent noen kroner på et salg av egen virksomhet, skynder de seg å putte pengene i eiendom.

Hvis noen ser et større bilde og istedet vil dyrke innovasjon og entrepenørskap, kombinert med kjærlighet til landsdelen, kan mye ligge til rette for ekte samfunnsbygging.

Man kan velge å se på Arctic Summit som et svar på den regionalpolitiske tragedien som den senere tid har utspilt seg i nord.

Alle forsøk på å skape varige politiske fellesskap i Nord-Norge er skuslet vekk. Vi har brukt energi på å bygge barrierer. Nordlendingene – skarve ni prosent av landets befolkning – har aktivt svekket egen definisjonsmakt og overlatt den til de i sør.

And make no mistake about it: Fylkesfiseringen har også smittet over i næringslivet. Selv ikke NHO har klart å etablere en slagkraftig, felles nordnorsk konstruksjon. Også der har sterke krefter dyrket fortellingen om hvor lite vi har til felles.

At så få har gått foran for å bygge ned grenser, ser vi resultatet av nå. Akkurat for øyeblikket er det de to ættene Troms og Finnmark som er i ferd med å slå hverandre helseløse.

Det er ingen tvil om at mange som er glade i Nord-Norge kjenner på en dyp, dyp fortvilelse over hvordan den store samtalen om nordnorsk framtid drukner i smålig lokalpolitikk.

Hvordan koble kunnskap, forskning og næringsliv? Hvordan demme opp for mangelen på arbeidskraft som vi vet blir en massiv utfordring? Hvilken type kompetanse og arbeidsinnvandring trenger vi de neste årene? Hvordan blir vi påvirket av automatisering og digitalisering? Hva er våre transportbehov, på sjøen, på veiene, i lufta og på skinner? Og ikke minst – hvordan får vi folk til å flytte til nord og ikke fra nord?

Spørsmålene har druknet i regionalpolitisk støy og selvskading. Derfor er det befriende at noen fremdeles insisterer på å holde fast i det nordnorske som ramme. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse