Et nytt «Musikkens hus» i Tromsø vil være et bygg for de neste 50 år. Det er derfor viktig at det blir stort nok.

Planene om et nytt «Musikkens hus» på den gamle Mackeiendommen sør i byen ble presentert i  Nordlys sist onsdag.  Prosjektet er tenkt realisert gjennom et såkalt offentlig privat samarbeid (OPS), der Oslobaserte Eiendomsspar AS bygger og eier og Nordnorsk opera og symfoniorkester (NOSO) og Musikkonservatoriet (UIT) leier.  Det fremgår at både NOSO og musikkonservatoriet har behov for bedre lokaler og at de to institusjonene «ved å forene krefter har mulighet til å få tilfredsstilt behovene».

Siden det er så tunge aktører involvert, tror jeg det er lurt å ta planene på alvor.  Som musikkinteressert byggforvalter i Tromsø kommune (dog ikke for kulturbygg), har jeg noen betraktninger rundt det som foreløpig er kommet frem rundt planene.

Et nytt «Musikkens hus» i Tromsø vil være et bygg for de neste 50 år.  Det er derfor viktig at det blir stort nok.  Det tenkte bygget vil helt sikkert være et attraktivt prosjekt for Eiendomsspar og synes å ville løse konservatoriets plassutfordringer, men jeg er ikke like overbevist om at prosjektet vil være til det beste for Tromsø kommune og byens innbyggere.

Dagens storstue i Tromsø har plass til 609 publikummere ifølge Kulturhusets hjemmeside.  Kulturhuset sto ferdig i 1984, altså i en tid med langt færre innbyggere i byen enn i dag.   Selv i en by som Bodø, som har knapt 70% av Tromsøs innbyggertall, har de en sal som har 916 sitteplasser (Stormen konserthus).  Harstad kulturhus kan ta i mot 1000.  Av Wikipedia fremgår det at hovedscenen på Union Scene i Drammen har en kapasitet på opp til 1350 personer.  Hvorfor skulle vi tenke særlig mindre enn de har gjort i Drammen?

Et nytt «Musikkens hus» må ta høyde for fortsatt vekst i innbyggertallet i Tromsø og for videreutviklingen av byen som attraktiv vinterdestinasjon.  Det blir alt for puslete at en ny storsal i landsdelens største by skal ha bare 800 sitteplasser, formodentlig på grunn av begrenset tomtestørrelse.   Med en by som jevnlig får besøk av Bolsjojteatret og Mariinskijteatret, og som har alle muligheter fremover, er det viktig at man tar seg tid til å kjøre en grundig prosess for å få en mest mulig optimal og langsiktig løsning både når det gjelder sal og scene.

Jeg vil presisere at jeg i dette innlegget uttaler meg som privatperson, men som byggforvalter i Tromsø kommune er jeg selvfølgelig mer enn gjennomsnittlig opptatt av kommunens bygningsmasse og av fornuftig bruk av offentlige midler.  Jeg er veldig overrasket over at Tromsø kommune ikke synes å være involvert i planene ( i hvert fall ikke i de videre planene), siden Tromsø kommune vil måtte bli berørt på flere måter. 

Musikkonservatoriet er i dag samlokalisert med Tromsø kulturskole på Sør-Tromsøya i et sameie mellom Statsbygg og Tromsø kommune.  Dersom den andre eieren skulle ønske å selge, vil det ikke være uten betydning for Tromsø kommune. 

Som det fremgår av artikkelen, er NOSO leietaker i Kulturhuset i dag og betaler ut fra det som står der  2,5 – 3,0 mill. kroner årlig for å ha tilhold i bygget.  I et nytt bygg (med 191 flere sitteplasser enn i dag og 116 færre sitteplasser enn i Stormen) opplyses den årlige husleia å ville ligge på samme nivå som det NOSO betaler til Stormen,  5-6 mill. kroner, altså en dobling fra i dag.  Tromsø kommune vil selvfølgelig få en utfordring dersom kommunen skulle tape leieinntekter i denne størrelsesorden, siden det er vanskelig å se for seg alternativ bruk.  Kulturhuset bør på en eller annen måte være del av planene for et nytt «Musikkens hus», om ikke annet så av hensyn til skattebetalerne.

Det positive med Eiendomsspar sitt prosjekt er at et «Musikkens hus» endelig er satt på dagsorden i Tromsø.  Å organisere det som et OPS er kanskje den mest realistiske måten å få det til på.  Men for å få til gode løsninger for fremtiden, må det kjøres åpne prosesser der Tromsø kommune spiller en nøkkelrolle sammen med bl.a. NOSO og konservatoriet og der institusjoner som Nordlysfestivalen selvfølgelig må involveres.  Alternative plasseringer må vurderes. (Havnebassenget mellom Kystens Hus og Nordjetéen har vært nevnt).  En arkitektkonkurranse bør vel være en selvfølge?

Jeg har ikke registrert at politikere fra noen politiske partier offentlig har kommentert utspillet fra Eiendomsspar, NOSO og konservatoriet.  Jeg tror ikke at det skyldes laber interesse for hverken byens kulturliv eller kommunens bygningsmasse. 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

”I fjor døde 1.700 av influensa.”  

”Mange forstår ikke hvor alvorlig syke de kan bli”

“Risikogruppene utgjør om lag 1,5 millioner mennesker i Norge”.  

7
158