Kanskje er det slik at Jensen og hennes meningsfeller er såre fordi de blir motsagt, at argumentene blir plukket fra hverandre, at de irrasjonelle fobiene blir avslørt for hva de virkelig er?

Tone Jensen har i et halvt års tid fra kommentatorplass i Nordlys hatt frie tøyler til å hamre løs på norske muslimers rettigheter til fri religionsutøvelse og rett til religiøse og kulturelle ytringer. Ytringer som Jensen ønsker å forby er at unge jenter får bære skaut eller badedrakter som dekker mage og lår, noe som for øvrig var normen i Europa så seint som i mellomkrigstiden. Videre tar hun til orde for å begrense innvandring til  Norge basert på religionstilhørighet. Begge deler er i strid med den norske grunnloven.  Jensen er tilhenger av selektiv offentlig diskriminering av særskilt utvalgte minoritetsgrupper som hun opplever som truende, mens andre grupper med avvikende religion, språk, kultur og klesdrakt får slippe unna Jensens fordømmende vrede. 

I sin siste kommentar om ”Ytringsfrihetens usynlige grenser” bruker Jensen en forskningsrapport fra prosjektet  ”Status  for ytringsfriheten i Norge” som grunnlag for å konkludere at ”vanlige folk med tilhørighet i sentrum av norsk politikk , ikke tør å uttale seg om det viktigste politiske spørsmålet i vår tid.” Det er ikke muslimenes rett til ytringer hun vil hegne om, men tvert i mot retten for Ola og Kari til å plassere uskyldige småjenter som bærer skaut i bås med en liten dødskult av fanatiske gærninger, og som på ingen måte representerer ”det viktigste politiske spørsmålet i vår tid.” 

Jensens utpeking av grupper av fremmedkulturelle som årsaken til alle problemer, oppblåsingen av et relativt lite samfunnsproblem til å bli det overskyggende problemet i vår tid, og tendensen til å gjøre alle utøvere av en verdensreligion til syndebukker for handlingene til  noen få fanatikere, har klare historiske paralleller.  Fra  mellomkrigstidens jødeforfølgelser til Donald Trumps planer om et USA kjemisk renset for muslimer.

Jeg kan gjerne tenke meg at det er mange pene borgere som tenker de samme tankene som Jensen, og mange ytrer dem uten blygsel. Det mangler ikke på angrep på islam og muslimer i norske medier. Men det er sikkert også  mange som ikke ønsker å eksponere holdningene sine i det offentlige rommet, eller som velger å pepre sosiale medier og kommentarspalter under pseudonym. Jensen hevder dette er fordi de er undertrykt av ”meningselitens enerett til å erklære hva som er gode holdninger.” La oss tygge litt på dette.

I følge Jensen har vi altså en elite i dette landet som i kraft av sin intellektuelle innflytelse får den vanlige mann og kvinne til å legge bånd på sine ytringer. Hun  skriver at ytringer kan ”få konsekvenser” og at man kan få ”smake pisken.” Det skulle vært interessant å få utdypet hva Jensen mener disse konsekvensene er. Det skulle vel ikke være at ytringene blir skarpt imøtegått i det offentlige ordskiftet? Kanskje er det slik at Jensen og hennes meningsfeller er såre fordi de blir motsagt,  at argumentene blir plukket fra hverandre, at de irrasjonelle fobiene blir avslørt for hva de virkelig er?

Å innta offerrollen er en klassisk populistisk strategi. I trettiårenes Tyskland klarte nazistene å innbille det tyske folket at de var hundset og manipulert av et ørlite mindretall jøder i allianse med kommunister. I Tone Jensens verden er det norske folket manipulert av muslimer i allianse med  en intellektuell meningselite. Og hun har lagt ut en snedig felle. Alle angrep, dette innlegget inkludert, blir tolket inn i denne rammen. Det får stå sin prøve. Ingen, hverken gode muslimer eller såkalte meningseliter, bør la seg hundse av etniske nordmenn- og kvinner som ikke respekterer verdiene som det norske samfunnet og den norske grunnloven er bygget på.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Den norske - og særlig den nordnorske - debatten rundt samiske spørsmål har en tendens til å bevege seg langs fastlåste og beklagelig forutsigbare linjer.

5
567

Nord-Norge har hatt høyeste prioritet hos våre ulike regjeringer siden 2005. Men hvorfor griper ikke landsdelen sjøl sin historiske sjanse, spør John Arne Markussen.

4
268