I over 24 timer hang semitraileren med nesten 30 tonn fersk skrei i lasterommet over rekkverket på fylkesvei 57 til Tromvik på Kvaløya. Den risikerte å forsvinne ned i avgrunnen før den ble fjernet etter en omfattende redningsoperasjon, der også Forsvaret måtte bistå. I tillegg gikk et ras over veien, slik at veien tilsammen var stengt i nesten to døgn.

De dramatiske hendelsene de siste døgnene har for alvor satt søkelyset på et akutt behov for utbedring av fylkesvei 57.

Det er to forhold som er alvorlige. Det ene er usikkerheten innbyggerne i tre bygdene Tromvik, Rekvik og Grøtfjord må leve under når de til stadighet blir isolerte på grunn av ras. Det andre handler om verdiskapningen som rammes når varer for store verdier ikke blir levert dit de skal. Fersk skrei er en eksklusiv vare, og kundene befinner seg som oftest langt utenfor Norges grenser.

Tromvik er et lokalsamfunn med yrende aktivitet, der fiskerne denne vinteren kan rapportere om rekordfangster. Veien ut til fiskefeltene der den gyteklare torsken fra Barentshavet står i stim, er ikke lang. Fra fiskebruket i Tromvik transporteres det hver eneste dag fisk med en førstehåndsverdi på to millioner kroner, ifølge beregninger utviklingslaget i bygda har gjort. Det er med andre ord knapt mulig å tenke seg et lokalsamfunn som bidrar med større verdiskapning per innbygger.

Ny vei til Tromvik er derfor nødt til å bli en prioritert oppgave. Det mest realistiske og kostnadseffektive alternativet er opprustning av den smale og svingene veien over Grøtfjordfjellet, kombinert med bru og fylling over selve Grøtfjordvågen.

Når det gjelder veistandard deler Tromvik dessverre skjebne med mange kystsamfunn i nord. Det trengs et nasjonalt løft for å ruste opp de skrøpelige og forfalte veiene fra der verdiskapningen skjer ute ved kysten, og inn til riksveinettet.

Dette er et nasjonalt ansvar, og kysten trenger flere stortingsrepresentanter og statsråder som målbærer og forstår behovene i kystsamfunn som bare blir viktigere og viktigere for norsk økonomi. 

Men folk i Tromvik trenger også lokalpolitikere som går i krigen for dem. Og her har dessverre Tromsø-politikere fra alle partier feilet stygt gjennom mange år.  Det er en nærsynthet over lokalpolitikken i Tromsø som innbyggerne i Tromvik med rette reagerer på. I Tromvik har folket en følelse av at sykkelstier og kollektivfelt i sentrum får mye større oppmerksomheten enn veier og infrastruktur som gir inntekt og arbeid for folk i et fiskevær.

Når fylkespolitikere og rikspolitikere gjør sine samferdsels-prioriteringer, fortjener folket i Tromvik nå folkevalgte i Tromsø som tar et krafttak samme med dem. Hvis ikke, vil fylkesvei 57 fortsette å havne langt bak i køen over prioriterte prosjekter.

Bygdene i Tromsø kan ikke bare bli betraktet som kulisser i turistbrosjyrer på glanset papir. De representerer en tradisjonsrik, levende og særdeles innbringende kystkultur, som fortjener respekt og støtte fra fellesskapet. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Tirsdag vedtok formannskapet i Tromsø, mot min stemme, å forkaste i innbyggerforslaget om folkeavstemning vedrørende innføring av bompenger i Tromsø. Jeg ville behandle saken, og avholde folkeavstemning. Videre foreslo jeg at folkeavstemningen skulle avholdes sammen med stortingsvalget.

19
250

Høyre i Tromsø varsler forslag i bystyret om å redusere eiendomsskatten.

2
31