Et pusterom for omstilling

Selv om vi har et netto driftsresultat på 18 millioner kroner er det altså ikke rom for økt forbruk, verken i år eller neste år, skriver Kristin Røymo.

Vi brukte 100 millioner kroner mer enn det vi opprinnelig beregnet at vi skulle bruke, da vi vedtok budsjettet for 2015 i kommunestyret. Det har vi ikke råd til i fortsettelsen.

Vi er glad for at Tromsø kommune fikk et økonomisk pusterom gjennom et netto driftsresultat på 18 millioner kroner i 2015. Samtidig er vi bekymret for kostnadene i driften. Vi brukte 100 millioner kroner mer enn det vi opprinnelig beregnet at vi skulle bruke, da vi vedtok budsjettet for 2015 i kommunestyret. Det har vi ikke råd til i fortsettelsen.

Når resultatet ble positivt til tross for at vi brukte mer enn budsjettert, skyldes det høyere inntekter og lavere kostnader helt på tampen av året. Tromsø kommune fikk betydelig økte skatteinntekter; 23 millioner kroner. Vi fikk også ekstra overføringer i forbindelse med flyktningestrømmen, og nedgang i sosiale kostnader og pensjonsutgifter på 60 millioner, sammenlignet med 2014. I tillegg har rentene vært lave, og strømkostnadene ble 11 millioner mindre enn forventet. Lavere sykefravær bidrar også.

At så mye gikk Tromsøs vei på slutten av 2015 er veldig bra. Men i denne situasjonen er det særlig viktig å ha is i magen, og gjøre gode analyser. Vi må ta på alvor at vi brukte veldig mye mer penger enn vi hadde budsjettert med. Dette er kostnader ingen hadde beregnet at vi hadde inndekning for.

Ansvarlig økonomisk styring handler om å ha balanse mellom inntekter og utgifter. Vi kan rett og slett ikke bruke mer penger enn vi har, og håpe på at vi reddes av ekstraordinære hendelser på slutten av regnskapsåret. Dette gjelder selvfølgelig uansett om vi har økonomiske buffere og penger på bok eller ikke.

Men det er særlig viktig når vi drifter med marginer som er så knappe som dem vi jobber etter. Som samfunn blir vi sårbare hvis vi ikke har kontroll på kostnadene våre – og vi må ikke sette oss i en situasjon der vi bygger opp underskudd som må betales i senere år.

Det er særlig innen helse- og omsorgstjenestene vi har høyt kostnadsnivå. Det er mange grunner til det, flere av dem kjenner vi, og har heldigvis mulighet til å handle. La meg nevne et par eksempler. Vi betaler i dag bøter til UNN for utskrivningsklare pasienter. 

Det er dyrt, uheldig for pasientene, og vanskeliggjør både rehabilitering og tilfriskning etter operasjoner eller andre behandlinger. Vi trenger flere faste, hele stillinger for å sikre stabilitet, faglighet og redusere tiden vi bruker til opplæring og innringing av vikarer. Også dette sparer vi penger på.

Selv om vi har et netto driftsresultat på 18 millioner kroner er det altså ikke rom for økt forbruk, verken i år eller neste år. Vi har ikke buffer på fond. Sparekontoene er helt tømt. Kommunaldepartementet anbefaler et netto driftsresultat på minimum 1,75 %, mens Tromsø har 0,4 %. For å oppnå målet om 1,75 prosent skulle Tromsø kommune hatt et positivt netto driftsresultat i fjor på nesten 90 millioner kroner, ikke 18 millioner kroner.

Det er viktig å bygge opp disposisjonsfondet for å ha handlingsrom til nye investeringer, til skolene, barnehagene og sykehjemmene. De neste fire årene skal vi bygge 40.000 kvadratmeter helsebygg, mange av skolene må rustes opp, og sannsynligvis utvides og infrastruktur skal bygges i takt med at byen vokser.

Kommunens gjeld vokste i fjor med om lag 300 millioner til 3,3 milliarder kroner (ca 45.300 kroner pr innbygger). Vi har en høy investeringstakt. Prosjekter som Mellomveien 100, Brannstasjon1 og Sommerlyst skole går som planlagt. I 2016 er nytt helsehus ved UNN og Otium viktige og store investeringer.

Selv om driften av kommunen er utfordrende, er jeg trygg på at vi skal klare å få en mer balansert kommunal økonomi. Vi har satt fart i et stort forbedrings- og innovasjonsprosjekt for å ruste oss for fremtiden. Dette er nødvendig for at Tromsø fortsatt skal være et godt samfunn for alle.

Tromsø er en kommune i sterk og spennende vekst. Trygg økonomisk styring er en forutsetning for at kommunen skal klare å legge til rette for denne veksten, og være en positiv medspiller for familier som skal bo og leve i Tromsø, næringslivet som skal utvikle bedrifter og skape nye jobber, og for lag for foreninger som sammen skaper det levende bysamfunnet vi alle er stolte av.

Jeg er lettet over at vi ikke har en uoppgjort regning etter fjoråret. Det gir oss styrke inn i den jobben som nå skal gjøres. Jeg er også glad for at vi nå ruster oss til den omstillingen som må skje de neste årene. Og jeg er trygg på at vi vil lykkes i lag med alle de flotte ansatte i Tromsø kommune.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer