Det er nødvendigvis ikke slik at idretten i Tromsø står samlet bak plasseringen av nytt badeland på Templarheimen.

I avisene iTromsø og Nordlys hhv. 10. og 11. februar har styreleder og anleggsansvarlig for Tromsø idrettsråd et leserinnlegg hvor man kan få inntrykk av at et samlet idrettsmiljø i Tromsø stiller seg bak kravet om et nytt badeland på Templarheimen. Senere har det kommet en flere saker i lokalpressen av redaksjonell art som bl.a. belyser mangelfulle sider av planene om et slikt badeland. Innlegget til idrettsrådets ledere og den påfølgende diskusjonen gir grunnlag for en liten replikk.

Lederne for Tromsø Idrettsråd viser i sitt innlegg til den pågående debatten på sosiale medier og i avisene vedrørende Tromsøbadet, hvor man samtidig kan ane et ønske om at disse opphører. Debattene gjelder ifølge lederne både plassering av badelandet, kostnader samt bevaring og bruk av Alfheim som svømmeanlegg.

Det er ikke uten grunn at debattene ikke opphører selv om bystyret har vedtatt å finansiere badelandet på Templarheimen. For det er ikke vanskelig å finne argumenter for at plasseringen er uheldig og nødvendigvis ikke godt gjennomtenkt. Man trenger ikke å gå lenger enn til dagens (24.02) artikkel i Nordlys om problematisk adkomstveger som gjør kollektiv transport til badelandet svært krevende. Det vil i sin tur naturlig øke presset på parkeringsplasser – og ikke minst en slunken bykasse som må finansiere bedret adkomst.

Lederne i idrettsrådet hevder bl.a. at plassering på Templarheimen er fremtidsrettet fordi alle innbyggerne på øya har muligheten til å gå, sykle eller bruke ski til badelandet framfor å sette seg i en bil. Det er noe naivt å tro at beliggenheten langt unna bysentrum, hoteller og skoler, vil føre til at en betydelig del av de besøkende vil nytte ski eller sykkel når de besøker badelandet.  Realiteten er nok dessverre heller bilkøer og økt parkeringskaos på Templarheimen. At det foreslåtte anlegget vil være utfordrende for byens grønne lunge, den tromsømarka mange av oss forbinder med selve sjela til byen, er en annen god grunn til at mange tromsøfolk ikke ønsker å la debatten stilne.

I det nevnte leserinnlegg fra lederne av Tromsø Idrettsråd bes folk huske på at Tromsøbadet også er et idrettsanlegg, som skal betjene Tromsøs største samfunnsgruppe; et samlet idrettsmiljø med 26 000 medlemmer. I samme åndedrag argumenteres det med at en av grunnene til å plassere badelandet på Templarheimen, nettopp er samspillet med øvrige idrettsaktiviteter i området som bl.a. turnhall, klatrehall, ny flerbrukshall og ny skistadion. Vi kan merke oss at samspillet skal skje med ny skistadion, for dagens ski- og skiskytterstadion vil ifølge de nye planene bli lagt under vann – nærmere bestemt under det nye badelandet.

Det er nødvendigvis ikke slik at idretten i Tromsø står samlet bak plasseringen av nytt badeland på Templarheimen. Faktum er at mens arbeidet med nytt badeland planlegges iverksatt i nær framtid, er ny skistadion mange år unna. Det er naivt å snakke om et samspill her, tilfellet er heller at grupper av idretter settes opp mot hverandre, hvor realiteten kan bli at innendørsidrettene som kan lokaliseres uavhengig av friområder, skog og ikke minst snø, nettopp lokaliseres til slike områder og dermed fortrenger utendørsidretter som er avhengig av skog og snø. Selv om det er planlagt et nytt skianlegg på Grønnåsen, er planene langt fra ferdige, vedtatt og finansiert. Med dagens fremdrift vil det gå år fra skianlegget stenges ned på Templarheimen til det gjenoppstår på Grønnåsen. Dette kan fort innebære at Nord-Norges største ski- og skiskyttermiljø risikerer å miste flere årsklasser med unge skiløpere og skiskyttere – og med dem skitradisjoner og skiarv det kan bli vanskelig å ta tilbake. 

Nylig ble det presentert en fersk diplomoppgave fra to arkitektstudenter som har vurdert ombygging og modernisering av badeanlegget på Alfheim. Planene viser ikke bare at Alfheim kan ombygges slik at det tilfredsstiller dagens krav til svømmeanlegg med 50 meters basseng, barnebasseng, sklie og stupetårn. I tillegg kan det også romme bølgebasseng, saltvannsbasseng og  utendørsbasseng. Og ikke minst viktig, planene kan realiseres for flere titalls millioner mindre enn badelandet på Templarheimen. Tidligere kultursjef i Tromsø, Kåre Sørensen, har nylig uttalt at kommunen bør gå for planene til arkitektstudentene: – Hvis dette lar seg realisere til noen titalls millioner mindre enn badelandet på Templarheimen, så må vi tørre å gå for Alfheim, uttalte han på et folkemøte nylig, hvor han i likhet med mange andre også påpekte at lokaliseringen på Templarheimen er håpløs trafikkmessig.

Byrådet bør legge vekt på ordene til den tidligere kultursjefen når det snart skal foreta den endelige beslutningen vedrørende badeland på Templarheimen. Men et utvidet, moderne badeanlegg på Alfheim, skapes det ikke nye transport- og kommunikasjonsproblemer som det vil kreve ytterligere millioner fra bykassa for å løse. Det utfordrer heller ikke Tromsømarkas grøntområder, samtidig som det bidrar til at et av byens monumentale byggverk blir istandsatt og modernisert slik at det fortsatt kan fremstå som et av byens ansikter utad.

Og ikke minst viktig, det vil bidra til at dagens ski- og skiskytteranlegg kan forbli på Templarheimen – og at idrettsmiljøene i ro og mak kan vurdere om disse anleggene skal videreutvikles og moderniseres – eller om de skal flyttes til Grønnåsen når planene er ferdig utarbeidet, finansiering er på plass og tiden for øvrig er inne for det.  

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

”I fjor døde 1.700 av influensa.”  

”Mange forstår ikke hvor alvorlig syke de kan bli”

“Risikogruppene utgjør om lag 1,5 millioner mennesker i Norge”.  

7
158